Sara

  • Naturlig nok fikk vi barn i ung alder. Jeg var jo veldig tidlig, rundt 20 år når første mann dukket opp. Så har tre til vokst opp, siste mann kom da jeg var 30 år. Mange starter jo barnekarrieren i den alderen. En alder mellom 20 og 40 år synes å gi oss det overskuddet som skal til for å fostre og oppdra barn. Er nok tiltenkt å være slik fra Skaperens side!

    Et ektepar i beste alder fikk en underlig opplevelse. De ble lovet å skulle få barn av stor betydning for etterslekten. I en åndelig opplevelse fikk de beskjed fra Gud at de skulle bli en stor slekt, mange mennesker skulle komme ut av dette ekteparet. De gledet seg veldig, lo og smilte og var svært tilfredse. Spent på når dette skulle skje gikk dagene og årene fort, alt for fort.

    De ba til Gud om at de snart måtte få oppfylt sitt løfte, men det drygde. Fruen i huset begynte å bli svært gammel, for gammel! Hvor ble det av løftet? Var det bare tull? Eget påfunn? Jeg tror tankene var mange. Sånn er det jo med oss alle, hvis ikke bønnesvaret kommer slik vi tenker, blir vi undrende, spørsmålene står i kø.

    Fruen visste råd! De kunne jo bruke en surrogatmor, føde barnet gjennom henne! Så skjedde, og de fikk en sønn. Han var stor og sterk, ble en dyktig jeger. Nå var etterslekten sikret, og de var tilfredse med jobben de hadde gjort! Men det var ikke slik Gud hadde tenkt det, han visste det ville skje. For å vise sin allmakt, åpnet han Saras morsliv igjen da hun var 90 år, og ved hennes 92 år skjedde det. Hun ble mor til Isak! Kjenner du historien?

    Å bli en kristen er ikke noe du kan fikse selv! Du kan jo prøve, du kan begynne et bedre liv, gjøre gode gjerninger, gi bort alt du har til de fattige, og på den måten bli både from og edel! Men du blir ikke Guds barn av den grunn. Gud må gjøre noe unormalt med deg, han føder en ny ånd inne i deg som du ikke klarer å gjøre selv. Akkurat som hos Sara. En fødsel etter et Gude-gitt løfte, det kan bare Gud gjøre!

    Når Gud gir deg en ny ånd, betyr det at du er født på nytt! Ikke i kroppen, men en annen ånd begynner å vokse inne i deg som skal arve det evige liv. Er ikke det flott! Si ja til Jesus i dag, så vil han oppfylle ditt ønske om et fantastisk liv oppfylt av Gud på en uforklarlig måte, slik Abraham og Sara opplevde det!

    Gud velsigne deg! 

  • "Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet Ham trofast som hadde gitt løftet. Derfor kom det også fra èn - og det en utlevd - en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles." (Hebreerne 11:11-12)
     
    Det er både overraskende og virkelig oppmuntrende at også Sara er med i denne listen over troshelter. Hun lo jo av hele budskapet, da Guds engel først kom og fortalte at hun neste år ved samme tid skulle ha en sønn! Hun lo for seg selv i teltet, og engelen hørte henne og sa: "Hvorfor ler Sara?" (1 Mosebok 18:10-15)

    Her ser vi at Sara tilmed nektet for at hun lo! Likevel får hun altså dette troens vitnesbyrd. Hun holdes fram som en som trodde løftet. Det står tilmed at hun aktet Ham trofast som hadde gitt løftet. Hvordan kan dette henge sammen?

    Jeg tror forklaringen er enkel: Da Guds budskap kom til Sara, virket det hele utrolig og fjernt for henne. Så hennes spontane reaksjon var at hun lo av det hele. Rent menneskelig sett kan vi vel tilføye: "Hvem ville ikke ha ledd av noe slikt?" 
     
    "Men Guds Ord er levende og virkekraftig, og trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets innerste tanker og råd."(Hebreerne 4:12)
     
    Derfor ble ikke Sara kvitt Guds Ord. Hun kunne ikke skyve budskapet fra seg! Etter noen dager og uker var det ikke så merkelig allikevel. Hun hadde sluttet å le av det, og begynte å åpne seg for tanken at det kunne være sant likevel. Abraham trodde jo på det! Og i løpet av maksimum tre måneder var budskapet blitt forandret, fra noe hun lo av, til noe hun var overbevist om av hele sitt hjerte. Etter tre måneder jublet hennes hjerte og sa: "Til neste år, ved denne tid, skal jeg ha en sønn!"
     
    Det tar nemlig ni måneder å bære fram et barn, og det gikk et år fra engelen kom med budskapet til Isak ble født. Dermed var "perioden da latteren ble forvandlet til levende tro" maksimum tre måneder.

    Dette illustrerer hvordan Guds Ord fungerer. Guds Ord kommer først til vårt sinn og våre tanker når vi hører det forkynt. I første omgang kan det hende vi til og med ler av det eller avviser det. Men så blir vi minnet på det, og det biter seg gradvis fast. Om vi da grunner videre på Guds Ord, og lar det synke inn, vil vi gi Guds Ord rett, og det vil skape tro i vårt hjerte...