Stolthet

  • Ydmykhet



     


    1. GUD STÅR DEN STOLTE IMOT
     
     
    "Men desto større er nåden Han gir. Derfor sier skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde. Vær derfor Gud undergitt, men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere."  (Jakob 4:6-7)
     
    Ydmykhet er en viktig kvalitet for den som vil leve med Gud. Gud står de stolte imot! Stolthet er en farlig gift, som dreper kristenlivet. Den har skapt mye vanskeligheter i enkeltmenneskers liv, og tilmed i kristne menigheter.

    Det er først og fremst den stolte selv som får smake frukten av sin stolthet, selv om det også ofte går utover mennesker i ens nærhet og omgivelser. Det finnes ingenting som er vanskeligere for Herren å hanskes med enn hovmod og stolthet.
     
    Bibelen har mange tragiske eksempler på hvordan menneskers stolthet førte dem på avveier, og historien har vist oss det samme i alle generasjoner:

    • Det var Sauls stolthet og opprør som gjorde at han kom helt ut av Guds plan og mistet salvelsen i sitt liv.
    • Det var Miriam og Arons stolthet og misunnelse som gjorde at Miriam ble spedalsk, og hele Israels leir ble forhindret i å reise videre i syv dager.
    • Det var stolthet som gjorde at Gud måtte slå til så hardt at opprørerne falt levende ned i dødsriket i 4 Mosebok 16.
    • Det var stolthet som gjorde at Kong Ussia falt fra Gud og ble spedalsk (2 Krøniker 26).

     

    2. DEN YDMYKE FÅR NÅDE

     

    Men det herlige er at Gud gir den ydmyke nåde!

    Det finnes ingenting som åpner mer for Guds barmhjertighet og utrakte hånd enn det å ydmyke seg. Våre feiltrinn kan være mange, men Gud er nådig og barmhjertig når vi ydmyker oss.

    Det er derfor Bibelen holder opp ydmykhet som en vei til å alltid komme seg videre, uansett situasjon. Gud strekker seg utrolig langt når Han finner ydmykhet. Da er det nåde å få.

    Da den bortkomne sønn kom hjem og var ydmyk, fikk han oppleve en himmelsk mottakelse. Faren holdt ingenting imot ham, men møtte ham med den største kjærlighet!

    David ydmyket seg etter fallet med Batseba. Derfor ble han et sterkt redskap i Guds hånd. Han fikk tilgivelse og opprettelse fordi han raskt ydmyket seg og omvendte seg da profeten Natan gjorde ham klar over sine feiltrinn.

     

    3. YDMYKHET GÅR FORUT FOR ÆRE


    Jo raskere vi er til å ydmyke oss når vi vet at vi har trådt feil, jo mer kan Guds nåde bli åpenbart i våre liv.

    Gud vil knuse alt stort og stolt som handler om kjødelig selvopphøyelse, der mennesker i sin innbilskhet er opptatt av sin egen ære.

    "Forut for fall opphøyer en manns hjerte seg, men ydmykhet går forut for ære." (Ordspråkene 18:12)

    Det Gud gjerne vil, er at vi skal få oppleve lykken ved å være kanaler for Hans velsignelse til andre mennesker. Da vil vi ydmykt erkjenne at "den rike kraft er av Gud", og ikke av oss.

    Samtidig vil vi bli mindre selvopptatte, fordi vi vil tåle både motsigelser, misforståelser og "det å bli tråkket på". Dette ganske enkelt fordi vi er døde med Kristus. En død person tar ikke så lett igjen. En død person er ydmyk. Gud vil at vi skal leve med en erkjennelse av at vi er døde med Kristus, og at vi derfor ydmyker oss 100% innfor Hans plan og vilje. 

    Dermed blir ydmykhet en vei til velsignelse og framgang. For den som ydmyker seg for Herren, vil få oppleve at Guds plan går i oppfyllelse i sitt liv. Og det finnes ingen bedre vei, intet bedre liv, ingen herligere tilværelse, enn den Gud har planlagt for oss fra evighet av.

    "For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Efeserne 2:10)

    Derfor kan vi i ydmykhet legge til side våre egne planer, og heller bøye oss under Guds planer. Da får vi oppleve at det løp Han har lagt opp for hver og en av oss, får bli en virkelighet.

     


    4. YDMYKHET GIR DEG AUTORITET 

     

    Ydmykhet er ikke det samme som feighet, svakthet eller at man ikke står for det en sier og gjør. Men noen ganger må man innrømme at man har handlet feil, og ta konsekvensene av det. Det er det som er sann ydmykhet.

    Paulus var veldig ydmyk, og  han levde med en bevisthet om at han hadde forfulgt Guds menighet. Derfor var han svært ydmyk i forhold til Guds godhet mot ham. Han sier at han egentlig ikke er verdig å kalles en apostel.

    Samtidig ser vi at han var djerv og frimodig når han satte ting på plass, som f.eks. når han forklarer korintermenigheten at han er deres rettmessige apostel, at han er deres åndelige far, og at de skal etterfølge hans eksempel i Kristus Jesus. Paulus kunne være veldig sterk og djerv, men samtidig var han ydmyk.

    Dette er en åndelig hemmelighet. Det er nettopp den som er Gud undergitt, som har guddommelig autoritet. Derfor sier Skriften "Vær Gud undergitt. Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jakob 4:7)

    Vi skal være ydmyke innfor Gud, men faste og sterke overfor djevelen, og frimodige i det kall som Gud har gitt oss.

    Nettopp fordi Jesus vandret i denne form for ydmykhet, kunne Han formidle Guds kraft og hjelp på en slik overbevisende måte. Folk sa: "Hans tale er med myndighet"

    Denne type autoritet og myndighet gis bare til de ydmyke...