"Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og PROFETENE." (Hebreerne 11:32)
 
Hebreerbrevet avslutter sin oppramsing av personer med profetene. Det samme brevet starter med å fortelle hvordan Gud talte mange ganger, og på mange måter, til fedrene gjennom profetene (Hebreerne 1:1). 
 
Profetene var Guds talerør. De hørte fra himmelen og formidlet budskapet til folket. Noen av de mest kjente av disse profetene er Elias, Elisja, Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel. Når vi betrakter disse mennene, kan vi lett tenke at disse nesten var en type "supermennesker", som ikke blir noe jordnært eksempel for oss. Men Bibelen sier faktisk noe helt annet. Vi leser følgende uttalelse om profeten Elias:
 
"Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han bad igjen, og himmelen gav regn og jorden bar sin grøde." (Jakob 5:17-18)
 
Legg merke til at det står at Elias var et menneske under samme kår som vi. Da blir han plutselig et veldig konkret forbilde. Han var altså en mann under samme vilkår som oss. Med de samme muligheter og begrensninger. Vi leser at han bad, og fikk bønnesvar! Og Bibelen bruker det som en oppmuntring til oss - at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft i sin virkning (vers 16).
 
Ofte har vi et glansbilde av Guds menn, som ikke stemmer med virkeligheten. Bibelen er veldig ærlig når den beskriver menn som f.eks Abraham, Jakob, Samson, David, Salomo, Jonas og Job. Det samme er den når den beskriver Elias. I 1 Kongebok 17 og 18 møter vi profeten når han er på høyden, som et veldig redskap i Guds mektige hånd. Men den samme Elias som fikk ild til å falle ned fra himmelen på Karmels fjell, er i kapittel 19 forvandlet til en skjelvende "reddhare", som i ren frykt for dronning Jesabel, springer ut i ørkenen for å gjemme seg. Og når han ligger der under gyvelbusken, ber han tilmed Gud om å få dø. Snakk om troshelt!

Han ber altså om å få dø. Men saken var jo at han nettopp hadde flyktet for å berge livet! Men Gud kommer han til hjelp, og gir ham en ny oppmuntring. Elias får mat fra himmelen, som gir ham ny styrke så han kan gå 40 dager og 40 netter uten mat - til han kommer til Guds berg. Og når Gud endelig henter ham hjem etter endt tjeneste, så er det ikke fra en resignert situasjon der under gyvelbusken. Nei, han blir hentet hjem med triumf - i en ildvogn!
 
Elias står der som et strålende eksempel på at tro gir resultater. Enkelte episoder fra hans liv er virkelig verdt å merke seg, som f.eks at han fikk mat fra himmelen under hungersnøden, da ravnene brakte ham kjøtt hver morgen og kveld. Det er også trosstyrkende å lese om enkens krukke, som aldri gikk tom. 
 
Bibelen sier altså at dette var en mann under samme vilkår som oss. Vi kan også regne med å bli forsørget fra himmelen under krisetider. Dessverre lever vi i en verden der mennesker er blitt vant til å sette mere lit til menneskelige støtteordninger, enn man er blitt oppdratt til å tro Gud og vende seg til Ham. Men vi går inn i en tid da vi vil se mye klarere forskjell på dem som følger Herren, og dem som ikke følger Ham. Og forskjellen er nettopp dette: Gud tar seg av sine barn, og sørger for dem under alle forhold...