"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. " Jer 20.7-9.

Profeten Jeremia ble tatt ut av Herren til å være hans røst ovenfor Israel Guds eiendomsfolk før han var unnfanget i morsliv, vi leser fra Jer 1,5-10:
"Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.9Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. "

Utfra det utgangspunktet gikk Jeremia til sin livsoppgave i tjeneste for Herren, og han ble ikke en populær mann blant sitt folk. For ordene som Herren sa til ham var ikke gode ord å høre for folket i landet. Derfor ble han mange ganger lei seg og en gang sier han sin frustasjon ut slik, jfr. Jer 20,7-9 :

"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke."

Men dagene ble nok en påkjenning for Jeremia, for folket han skulle tale til fra Herren var ulydige, de dyrket fremmede guder og holdt seg ikke til Herren, derfor sa Herren hva som ventet dem. Folket så jo ikke Gud og dermed så ble det profeten Jeremia som måtte høre og ta imot ukvemsordene fra folket sitt. En dag ble det for mye for Jeremias ego, han syntes synd på seg selv og da kom det ikke oppmuntrende ord utav hans munn. Det var anklager på anklager, vi leser fra Jer 20, 14-18:

"Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet! Forbannet være den mannen som kom til min far med den meldingen: Du har fått en sønn! - det var en stor glede for ham. La det gå med den mannen som med de byene Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid. Hvorfor kom jeg da ut av min mors liv for å se plage og sorg og ende mine dager i skam?"

Jeremia tok på seg en profets oppgave og ble ikke populær i folket. I dag har vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, tatt på oss en oppgave som er gitt oss av Jesus, nemlig en befaling :

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Joh 28,19-20. 

Mange har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, men de har ikke holdt ut og falt snart fra livet i Herren Jesus, men vi må holde ut helt slutt, da først vinner vi det evige livet. I Joh 11,25 sier Jesus til Marta :

"..Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør." God helg!