"Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Matt 18,19-20
Dagens drypp er det Jesus som sa til sine disipler. Gjelder de ordene for oss som er hans disipler i dag? Ja, for dette sa han før han gikk til korset og sin død, han var alltid fysisk sammen med sine disipler. Men etter at han stod opp fra graven, kunne Jesus bevege seg fritt over alt. Han var ikke bunden til naturlovene lenger,
for plutselig var han der og senere der. Noen ganger viser han seg synlig for menneskene, andre ganger så er han bare usynlig, men vi som har fått Ånden kjenner hans nærvær når vi er samlet i hans navn, jfr. Jesu ord i dagens drypp.
Norge er et kristent land sier vi, men stemmer dette i dag med vår oppførsel til våre kristne brødre og søstre? Bland ikke politikk og kristendom sammen, sa en
politiker nylig, som er med å styre vårt land fra Stortinget. Hvordan stemmer dette med Guds ord? Jo, om vi tar Jesus sitt svar til fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord, så stemmer det med Markus 12,17:
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham."
En seniorrådgiver i Utlendingsnemnda(UNE) uttalte nylig til bladet Dagen :
"Med «alminnelig praktisering» mener UNE at man ikke forteller andre om Jesus, ikke deltar i større kristne fellesskap, og at man ikke bærer kristne symboler i
offentligheten. For «Ahmad» betyr dette at han ikke kan gjøre det en soldat i Frelsesarmeen skal gjøre."
Bakgrunnen for uttalelsen er at frelsessoldaten «Ahmad» som kom til Norge for to år siden som muslim. Han tok imot Jesus i fjor og ble soldat i Frelsesarmeen. Nå har han fått sitt tredje avslag på søknad om opphold i Norge. UNE begrunner avslaget med at «Ahmad» fint kan leve som konvertitt i Iran, i likhet med andre konvertitter i landet. UNE mener at en iransk konvertitt kan returnere til Iran såfremt man kan anta at han vil utøve sin religion innenfor de sosiokulturelle rammene i Iran. Med
«sosiokulturelle rammer» mener UNE de rammene som fins i landet for trosfrihet.
- UNE er klar over at klageren ikke nødvendigvis vil kunne delta i gudstjenester som i en alminnelig norsk kirke, og heller ikke i større kristne fellesskap i Iran. Derimot mener UNE at det vil være mulig for en konvertitt å oppsøke andre likesinnede kristne og delta i et kristent fellesskap på samme måte som flertallet av kristne konvertitter i Iran.
Kan en ikke bare be til Far i himmelen , at denne frelessoldaten må få bli i vårt land? Ja, det er nok gjort av flere kristne, trolig også for en bestemor som nylig som ble hentet ifra "kirkeasyl" i Kristiansand av politiet. Menighetshuset var ikke å anse som et vigslet bygg, og at politiet derfor hadde rett til å gå inn for å hente bestemoren ut og siden hun ble sendt tilbake til Iran med fly. Hvor langt er vi kommet i profetien som den 90 årige kvinnen fortalte til evangelist Minos i 1968, hun sa bl.a. dette:
"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å
mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir
forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."