"Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse." 1 Kor 14,26

Hvem kommer sammen som brødre og søstre i Herren på et sted? Jo, de som kjenner tilhørighet til hverandre, eller er blitt opplært til å være der man er oppvokst.
Vi har statskirken, som heter Den Norske Kirke, der har slekt etter slekt kommet sammen, når de selv følte for det. Andre er født inn i foreldrenes menighet, som kan være en frimenighet, for eksempel en pinsemenighet, eller baptistmenighet osv.
Når alle disse kommer til et møte i hver sin menighet, så er det vel ingen i dag som følger Paulus anbefaling. Nei, det hele bestemmes av de eldste, pastorene, prestene, som har et fast opplegg for samlingene.

De som kommer til møtene, er vel vitende om møtes gang, andre er nykomlinger i forsamlingen og følger da med hva sidemannen gjør. Reiser seg og synger når de andre synger. Alt går normalt etter faste former, slik at den enkelte mann eller kvinne, barn eller ungdom ikke trenger å være redd for overraskelser i

sammenkomstene. Men det vi kaller "åndens liv i møtene" uteblir, det hele blir det en kaller for religiøsitet.

Følger en Paulus sin oppskrift for en samling av brødre og søstre, så vil du aldri vite møtes opplegg, for broder Gustav kommer med en salme, for så å bli etterfulgt av
søster Anne, som sier fram ord fra Bibelen. Anders får en åpenbaring om ting som Herren minner forsamling om, og siden reiser Lene seg og kommer med et profetisk
budskap i tunger, hvorpå Ole kommer med tydningen av tungetalen på norsk. Alt dette bygger de troende opp i ånden, slik at Herren får tale til de som er tilstedet i deres ånd. En kjenner "ånd og liv" i møtene og ved møtets slutt er den enkelte oppbygget i sitt trosliv med Herren.

Hvorfor er "oppskriften" til Paulus blitt forkastet av Guds folk? Jo, det hele begynte i ånd, men sluttet i kjød. For skal "oppskriften" lykkes, så må vi som brødre og søstre være i Herrens ledelse med våre liv. Da først kan Paulus sine ord virke etter hensikten.
Når du hører et symfoniorkester spille, så høres ikke det enkeltes instrument, men det hele høres ut som en "samlet lyd", en enhet.

Når vi kommer sammen som menighet, dvs som en lokal forsamling, så er den som regel oppstått som følge av en hendelse. Det kunne være en som talte Guds ord
med "ånd og kraft", slik at folk ble omvendt fra sitt verdslige liv. De kom sammen og holdt seg sammen. De økte i antall og snart ble det en ny lokal menighet på stedet. Men så gikk tiden og brødre og søstre døde, men barn og barnebarn kom sammen videre. Men de hadde ikke samme gløden i møtene, som sine
foreldre hadde hatt. Men noen opplevet å bli fylt av Herren og dannet så en ny menighet. Her virket Ordet og tjenestegavene og medlemstallene øket på inntil en
dag da åndens glød dabbet av og det hele gikk etter et fast mønster igjen.

Måtte vi ha den daglige gløden i våre rensede hjerter for Jesus, slik at når en kommer sammen som Guds folk , så vil det hele bli som i starten av menighetens dannelse, pinsedagen:

"De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse." Agj 2,47. 

God helg i morgen!