"Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke." Daniel 4,37.
Bakgrunnen for den uttalelsen som kong Nebukadnesar her kommer med, hadde han kommet fram til etter en smertelig prøvelse i sitt liv. Kongen hadde tidligere vært en hersker og hadde en enorm makt.
Han rådde over flere folkeslag og gjorde det som kom i hans tanker, slik at de han ville drepe, tok han livet av og de som han ville opphøye, opphøyet han. Til sist gjorde han en stor feil, han laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og stilte den opp i Duradalen i landskapet Babel. Så sendte han bud til satrapene, stattholderne og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, de lovkyndige, dommerne og alle provinsenes styresmenn, og innkalte dem til innvielsen av billedstøtten som kongen hadde reist. Kongen ga følgende ordre:
"Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har stilt opp. Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. " Daniel 3, 5-6.
Senere kom noen menn å sa til kongen at de tre jødiske menn han hadde i tjeneste,Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ikke adlydet kongens ordre og bøyet seg for billedstøtten. Kongen tok da disse tre inn på "teppe" og spurte dem:
Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbildet jeg har stilt opp? Nåvel, dersom dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, er rede til å falle ned og tilbe det bildet jeg har gjort, så er alt godt og vel. Men hvis dere ikke tilber det, så skal dere i samme stund kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som 15.
De tre jødene tok da til orde og sa til kongen:
"Nebukadnesar! Vi behøver ikke å svare et ord på dette. Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp. " vers 16-18.
Da ble Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han ga befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig.
De tre jødiske mennene ble så kastet i ovnen og de mennene som stod for det ble oppbrent av heten fra ovnen. Men de tre kom velberget fra ovnen og
da ble de hedret av kongen.
Kongen hadde senere en drøm som Daniel måtte tyde for ham, og det gikk som Daniel tydet, kongen ble utstøtt fra sitt rike og ble som en okse ute på marken. Han åt gress som en okse og levde som en okse. Dette holdt på inntil tiden som var forutsagt var til ende, så fikk kongen forstanden tilbake og fikk tilbake riket sitt. Da er det kongen kommer ut med dagens drypp, som er en lovprising til himmelens Gud.
- Hvor mange er det i dag av våre regjerende topper , som ærer himmelens konge og Gud, for alle hans gjerninger som er sannhet og hans stier som er rettferdighet? Kong Nebukadnesar sin sønn Belsasar fikk oppleve alt dette med sin far, men tror du han tok notis av farens konklusjoner om himmelens Gud? Nei, han ydmyket ikke sitt hjerte, enda han visste alt dette, men opphøyet seg mot himmelens Herre. Han fikk en brå død.
Hva lærer dette oss i dag? Jo, det som salmedikteren skriver : "Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde."
Hadde vi som mennesker holdt oss til Herrens ord i våre avgjørelser, så ville vi hatt det som Adam og Eva før syndefallet i Edens hage.
Men "dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst." Rom 10,9.