" Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø,din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121

Hvor mange av oss gjør som salmisten, når vi er i en fortvilet situasjon og vet ikke ut eller inn på en sak?  Det skulle jo være vår første tanke som en troende, at dette går jeg til Herren med. Ved å løfte våre øyne opp mot fjellene, så vil våre blikk i alle fall komme bort fra oss selv. Men fjellene hjelper lite om du ikke vet at over
fjellene kommer himmelhvelvingen og det uendelige universeret. Her kommer vår tro inn, for vi vet at vår hjelp må komme ifra Herren, det var Han som skapte oss og Han skapte himmelen og jorden også. Vi skulle aldri komme i den situasjonen at vi ble fortvilet over noe som møtte oss i hverdagen, der vi  ikke kunne slappe av i Guds varetekt. Herren er Alfa og Omega , ja, Herren er begynnelsen og slutten.

Tenker mange ganger på det som skjer rundt om i verden i dag, og hva om dette ville ramme oss? Krig,katastrofer, oversvømmelser, sult og forfølgelser etc!
Da toner Ordsp 24,10 i mine tanker: "Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke."      
Ja, da skjønner jeg at jeg mangler styrke om jeg går ned for telling bare på tanken om trengsler.

Det var som en mann som var hard prøvet i livet sitt med motganger, sykdom og familie og som trøstet seg til
Herrens ord i Salme 23,4:

"Selv om jeg går i dødsskyggens dal,frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."

Men han kunne ikke forstå at Herren var med ham i hans situasjon i "dødsskyggens dal", hvorpå Herren sa til ham: Men så er du heller ikke i dødsskyggens dal.
Vi har nok noen ganger lett for å male situasjonen verre enn den er i Herrens øyne, Herren ser jo begynnelsen og slutten på prøvelsene våre.

La denne dagen være en gledens dag, selv om motganger møter oss, så siterer vi sammen :

"Men gleden i Herren er deres styrke," sa Esra ,jfr Neh 8,10.