"Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike." Lukas 9,59-60 .

Jeg leste forleden i lokalavisen en annonse fra HumanEtiskForbund om tilbud til de etterlatte om opplegg for en humanetisk begravelse. De kunne bare kontakt med dem så skulle de legge til rette og ordne med selve begravelsen. Hvilken service , tenker du, men jeg tenkte at hva i all verden har de interesse av å vise sin omsorg ved en begravelse. Var det kanskje for å vinne medlemmer til lokallaget av forbundet? Skulle en be imot slike annonser fra folk som ikke trodde på en Gud?
Vet du hvilket svar jeg fikk fra Herren ? Jo, ganske riktig, ord fra dagens drypp: "La de døde begrave sine døde."

Jeg ble litt overgitt med det samme over svaret, men så fikk jeg lys over det fra Herren. Hva var mer naturlig enn at de døde begravet også sine døde. De som ikke tror på en levende og oppstanden frelser, de er jo allerede døde fra det levende livet hos Jesus. Så har du ikke "Zoe" i deg, dvs det evige liv, ja, da er du "levende død" uten håp og uten framtid. For har du ikke kommet til tro på Jesus før livets ånd dro, så er det for sent å gjøre noe med det.

Jesus fortalte en gang om en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde. Jfr. Luk 16,19-31. 

Jesus stod opp fra de døde, men lar menneskene seg overbevise om at Jesus er frelseren? Men snart så kommer Jesus tilbake for hente sin brud, menighet, siden kommer tiden da han setter sine føtter på Oljeberget nær Jerusalem. Da er det Jesus som regjerer som konge for alle menneskene på jorden, og han skal styre med jernstav.
"Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin." Åp 19,15