"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn." Kol 3,1-6.
Ja, hvor er ditt sinn vendt? Følger du med på media hver dag, så er det ikke til å unngå at sinnet vil ta inn alle de grusomme bildene og tekstene som følger med.
Da vil du automatisk bli opptatt med det du ser og hører, og mange er engstelige i dag over utviklingen i verden. Tenk vi har hatt fred i vårt land siden 1945 og ingen av dagens ungdom har opplevet hva som er kjennetegnet på krig. Derfor er det viktig for oss som nasjon å ha en fast forankring i Guds ord.
Som kristne mennesker skal vi ha vårt blikk mot himmelen, ikke mot det som er på jorden.
Forstår du dette som Paulus sier, "dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i
herlighet."
Utfra de ordene, så skulle vi som troende kristne, ikke være redde for det som skjer på jorden. Vi er jo døde, sier Paulus, og alle vet at døde mennesker har ingen følelser lenger i kroppen sin. Hva har vi da å frykte, nei, ingen ting, men det forutsetter at vi er døde og at våres liv er skjult i Kristus i Gud.
Når så Jesus Kristus åpenbares, da vil vårt liv også åpenbares med ham i herlighet. Utfra den kjennsgjerning så må vi død våres jordiske lemmer, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.
Det er vantroens barn som får disse ting over seg når Guds vrede kommer. Hvorfor er det en utfordring for oss å stadig å ha blikket festet på det som er der oppe? Mangler vi tro på at en så enkel handling kan løse våre problemer. Vi husker at Israels barn ble bitt av giftige slanger i ørkenen, og da ble Moses befalt om å løfte opp en kobberslange
på en stang. Kobberslangen symboliserer Kristus. De som så opp på slangen, slik Moses formante dem til, ble helbredet, de døde ikke av slangens gift. Men flere av dem valgte å ikke se opp, og de omkom. Grunnen til at de ikke så opp på slangen var at de ikke trodde det kunne helbrede dem.
Hvis vi kan bli frelst, reddet for fortapelsen, bare ved å løfte blikket opp mot himmelen og så ta imot Jesus som frelseren, vil vi ikke da straks gjøre det, om vi ikke har
gjort det før? Eller vil dere heller forherde deres hjerter i vantro og omkomme?
"Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv "1 Tess 5,4