"Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." Ordsp 8,22-36.

Hvem er "meg" i dagens drypp? I headingen sies det å være Visdommen. Men hvem er så Visdommen?
Når jeg leser dagens drypp så kommer jeg til at det må være Jesus som Herren hadde i eie som begynnelsen av sin vei. Disse tanker gjør jeg når jeg leser i Johannes evangeliet 1,3 :

"Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til."
Johannes sier videre i vers 10 : "Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke."

Videre kan vi lese følgende i Heb 1, 1-3: "Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye."

Vi avslutter med Åp 3,14 : "Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:"
Av dette skjønner vi hva Kol 2,3 sier: "I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."