"Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Joh 3,11-13 .

Mannen som Jesus snakket med var en lærer i Guds ord, men da Jesus sa at de måtte bli født på nytt, da meldte læreren pass. Å krype inn i morens kropp igjen, det var helt umulig, tenkte "bibellæreren". Jesus var ikke i samme lag som læreren Nikodemus var, og derfor bruker han ordet vi, når han svarer Nikodemus, for Jesus hadde en fast disippelskare med seg hver dag, som så og hørte det Jesus gjorde. Derfor så han ikke noe vits i å forklare Nikodemus og hans folk om de himmelske ting, når de ikke trodde ham når han talte om de jordiske ting.
Nett i disse dager går en film som omhandler en gutt på 4 år, som lå i narkose på sykehuset, men som i ånden ble ført opp til himmelen og fikk møte Jesus og mange andre personer. Filmforestillingene går for fulle hus i vårt land, og filmen har blitt godt mottatt av seerne, men kritikken er kommet fra de lærde innen teologien. En skrev følgende i en avis i 2011 før filmen var laget og gjentar det nå i 2014 følgende:
"Det er nokså harmløst at en gutt på 11 år tror han var i himmelen og møtte bestefar og Samson og Jesus mens han lå i narkose. Men det er ikke like harmløst at hans far – en mann med teologisk utdannelse – gir ut fortellingen om sønnens rundtur i himmelen i bokform, og at den selger i store opplag."
Boken og filmen handler om en fire år gammel sønn til en amerikansk pastor som ble kjørt i hui og hast til sykehuset med sprukket blindtarm. Det var dramatisk, men det gikk bra. Da fireåringen våknet opp fra narkosen kunne han imidlertid fortelle at han hadde vært død, og han hadde vært i himmelen. Der hadde han møtt sin bestefar, han hadde også møtt den gammeltestamentlige skikkelsen Samson. Dessuten hadde han møtt døperen Johannes og han hadde selvsagt møtt Jesus.
Gutten på 4 år fortalte bare om det han hadde opplevet og han sa dette helt naturlig til sin pappa. Pappa var skeptisk til det hele, teolog  som han var, men da ting som ingen kunne vite noe om, ble fortalt av gutten, da måtte foreldrene hans melde pass. Han måtte bli trodd, en 4 åring kunne ikke komme på dette uten å ha opplevet det.
Jeg husker selv da min pappa fortalte at Jesus kom besøk kl 01.30 på natta , dette var like etter krigens slutt. Han banket på ytterdøren og da pappa lukket opp stod Jesus der. Han gikk foran ham inn i stuen og pappa kom etter. Der stod de to midt på stuegolvet og da Jesus ikke sa noe til pappa begynte han å spørre Jesus hva han ville ham. Jesus tok da den ene hånden og klappet han på den ene skulderen og gikk ut mot gangen og videre til ytterdøren. Men døren ble ikke åpnet før Jesus ble borte. Pappa bekjente seg ikke som troende da, men han hadde nok sukket opp til ham om hjelp, tenker jeg.

Paulus ble bortrykket til himmelen en gang, og han fikk oppleve å se litt av himmelen . Han kunne ikke si noe om de ting han så. Johannes ble også bortrykket i ånden til himmelen og fikk se ting , som han skulle skrive ned til de syv menighetene i Lille-Asia. Moses og Elias kom ned til Jesus på forklaringens berg, der tre av Jesu disipler fikk oppleve dette fysisk. Derfor er det vel ingen troende som ikke tror at himmelen fins?

 "Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem."  Åp 11,12