"Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. " Sal 33,13

Forleden søndag var jeg på et familiemøte i en av
byens menigheter. Der var det barna som var i fokus, de sang , leste
bibeltekster etc. Folket i salen var med på sangene og deltok med både armer og
ben. Guds ånd var nærværende i forsamlingen. Etter at møtet var slutt kom et av
mine barnebarn til oss og utbrøt strålende følgende beretning:

"Da vi sang siste koret av «hvilken dag det skal bli»
forvandlet hele salen seg til en himmelsk katedral. Det er vanskelig å beskrive
dette, men taket ble f.eks erstattet med en himmel som ikke ser ut som vår
himmel, men en utenomjordisk himmel. To – tre meter over hodene til folkene i
salen stod Jesus med utstrakte armer og et blikk, med så mange gode følelser at
jeg ikke kan forklare. Dette blikket har brent seg fast i sinnet mitt. Rundt
Jesus stod en englehær, en engel for hver person i salen. De stod over hver
enkelt med vingene utstrakt klar for alt Jesus ga dem beskjed om. Hadde Jesus
gitt et signal hadde de vært klare til å hente oss hjem akkurat denne dag. Det
jeg fikk være vitne til er noe som vi ikke ser, men som jeg nå har sett og vet
er virkelig."

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og
Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Agj 7,55-56