"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, " Matt 28,19

 Jesus gir sine disipler en befaling før han forlater dem på Oljeberget, og denne befalingen følges opp av de kristne samfunn , dog med ulik praksis . Den norske kirken starter sitt medlemsskap for den enkelte person med dåp. Hvert barn som blir født av foreldre som står som medlem i Den norske kirke, bæres fra til dåpen som et spedbarn. Vi kaller det barnedåp, som praktiseres med å helle tre håndfulle hender med vann over hodet til barnet. Det samme gjøres med voksne mennesker også, som ikke før har døpt seg før. I mange andre trossamfunn holder seg til en troendes dåp med full neddykkelse i vann. Barna deres blir velsignet, men døpes ikke før de skjønner hva dåpen er ment å være. Men uansett hvordan en ser på dåpen, så må en tro på Jesus til , du må være født på nytt .
Nylig leste vi i media om et ektepar som har ulikt dåpsyn og kunne derfor ikke døpe sitt barn.  Kompromisset ble  barnevelsignelse i Den norske kyrkja. Dåpssamtaler med nybakte foreldre har fått prester til å tenke nytt om dåp i Den norske kirke. En prest sier:
"– Foreldra veit ikkje heilt kva dei legg i at barnet skal oppdragast i den kristne forsaking og tru. Dei er også meir spørjande til dåpshandlinga enn før. Det ligg ei forplikting i å be for barnet, lære barnet sjølv å be. Når vi seier det til dei i dåpssamtalen, merker vi at dei tenkjer: Er det dette eg er forplikta til? Det er sterke ord."

En annen sier det slik: "Jeg tror at de som døper sine barn gjør det av god vilje. Altså vil det beste for sitt barn. Jeg har møtt folk som senere i livet har ønsket seg troendes dåp, altså døpe seg som en overgivelseshandling etter at man har fått tillit til Gud i sitt hjerte. Disse har da kommet i samvittighetsklem på grunn av at de ønsker å hedres sine foreldre, men samtidig ønsker å gjøre det som bibelen egentlig oppfordrer til. Nemlig å la seg døpe etter at man har kommet til tro. Evangeliet er etter mitt syn tro på den oppstandne Jesus Kristus og la han være herre i livet. Leve i omvendelse til han. Jeg setter spørsmål med om barnedåp kan føre til at noen tror på et 'falskt evangelium'? At det er nok at jeg er døpt, konfirmert og går i kirka. At man kan leve et kristent liv uten omvendelse."
En som er prest i DNK sier: "Det er mao knyttet løfter til dåpen. Det betyr ikke at det er automatisk frelse i dåpen for evig og alltid for det mennesket som blir døpt, men sagt på en annen måte frelsen inneholder dåp. En som er døpt behøver opplæring og disippelgjøring, akkurat like mye som en person som er barnevelsignet. Luther sier f.eks, noe om at man skal daglig omvende seg, og ta opp sitt kors og følge Jesus, og leve i dåpens pakt. Dessuten kan alle bli frafalne selv om man er barnedøpt eller voksendøpt, hovedpoenget er at man er kalt til å etterfølge Jesus i både tro og liv. Om dåpen skjer når man er spedbarn, barn, ungdom eller voksen er underordnet. Tro og etterfølgelse er det aller viktigste, og hovedanliggende i Bibelen og i kirkens lære. Jeg håper "dåpssyn striden" kan legges bort for godt!"
"Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." Mark 16,16