"Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. " Rom 15, 20-24.

Paulus var en misjonær utsendt av Jesus selv til en apostel for hedningene. Dagens drypp er hentet fra Romerbrevet, et brev han skrev til de kristne i byen Rom i Italia. Denne menigheten hadde Paulus hørt mye godt om, derfor var det hans

ønske nå å få komme til dem med en fylde av Kristi velsignelse. Derfor formante han dem, ved deres Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet og stride sammen med ham i deres bønner for ham til Gud. En finner ikke opplysninger i Bibelen om at Paulus kom seg til Spania, men andre skrifter av andre troende har fastslått at Paulus var i Spania.

I dagens drypp sier Paulus at da han nå ikke lenger hadde virkerom i disse traktene, så han det som en anledning til å møte menigheten i Rom . For dette hadde han lengtet etter lenge å få komme til dem. Nå var det ikke Paulus som hadde dannet menigheten i Rom, det går det fram av brevet han skrev til dem. Men oppgaven som han hadde satt seg sin ære i, var å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var kjent. Hvorfor ville ikke Paulus preke i en menighet som andre hadde dannet? Begrunnelsen hans var at han ville ikke bygge på en grunnvoll som andre hadde lagt før ham, for han ønsket å forkynne ut som det står skrevet:

De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal
forstå.(Jfr Jes 52,15) Dette var grunnen som hadde hindret Paulus gang på gang
fra å komme til menigheten i Rom. Men Paulus var overbevist om at brødrene hans
i Rom var fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane
hverandre. Likevel skrev han noe djervt til dem, for å påminne dem ved den nåde
som var gitt ham av Gud, nemlig at han skulle være Kristi Jesu offerprest for
hedningene. Han minnet menigheten på at han gjorde hellig tjeneste med Guds
evangelium for at hedningene kunne bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.

I dag har vi også mennesker som har fått et kall fra Gud til å reise til stammer av folkeslag etc langt fra sitt hjemland, for å forkynne dem evangeliet om Jesus Kristus. Noen blir værende i årevis hos dem. De setter dem fri for satans forbannelser etc i Jesu navn, og mange blir frelst og helbredet for ulike sykdommer. Hus blir bygget og sykehus etc også, alt dette gjør sitt til at folket tar imot evangeliet om Jesus Kristus. Men dessverre så er erfaringene ,at en gang frelst ikke alltid frelst. Derfor gjelder det for oss alle som har blitt kristne, at vi holder ut på livets vei helt til vi er kommet til målet, nemlig der hvor Jesus er. Måtte vårt motto være som Paulus vitnesbyrd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.