"Da Abiga’il fikk se David,
skyndte hun seg og steg ned av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og
bøyde seg mot jorden. Hun falt ned for føttene hans og sa: Det er jeg, herre,
det er jeg som har skylden! Men la din tjenestekvinne få lov til å tale til deg,
og hør på din tjenestekvinnes ord! Herre, bry deg ikke om denne fordervede
mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han! Men jeg, din tjenestekvinne, har ikke sett de mennene som du, herre, hadde sendt. " 1 Sam 25,23-25.

Dagens drypp omhandler en
episode mellom et ektepar og kong David. David beskyttet storsjeikens Nabals
småfeflokker med sine beduiner, men Nabal nektet å betale noe til David for
dette. David hadde nemlig sendt 10 unge menn til Nabal med en bønn om
matforsyninger til kongen og hans menn, da han henviste til kongens beskyttelse
av Nabals småfeflokker. Storsjeikens Nabal svar til de utsendte tjenerne var :

"Skulle så jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe, som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor de kommer fra?"

Davids tjenere fortalte hva storsjeikens Nabal hadde sagt til dem, og David utbrøt : "Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til i morgen!"

Kona til Nabal, Abigail, fikk høre hva Nabal hadde sagt til Davids menn, noe som gjorde at hun skyndte seg og tok to hundre brød og to skinnsekker med vin og fem sauer som var tillaget og fem mål ristet korn og hundre rosinkaker og to hundre
fikenkaker og la dem på eslene. Og hun sa til folkene sine at de skulle dra i
forveien for henne! For hun skulle komme snart etter. Men til mannen sin Nabal
sa hun ikke noe om dette. Abigail møtte David med sin hær og da falt hun ned på
kne for ham og sa bl.a.:

"Herre, bry deg ikke om denne fordervede mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han!" (Ordet Nabal står ikke bare for dumhet, men mest for ondskap og ugudelighet.)

Abigail forhindret Davids hevn ved å betale med å gi David og hans folk mat og drikke. Kong David kvitterte hennes gave med blant annet disse ord:

"Velsignet være din klokskap!
Og velsignet være du selv, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg
blodskyld og ta meg selv til rette! Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som
har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hadde du ikke kommet så raskt for å
møte meg, da skulle ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til i morgen." v. 33-34.

Dagen etter fortalte Abigail sin mann om det hun hadde gjort og kongens reaksjon på det. Da var det som hjertet døde i brystet hans, og han ble som en stein. Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, så han døde. Etter Nabals brå død fridde David til Abigail og hun ble hans hustru.
- Hva forteller denne historien oss som er ektefolk i dag?
Storsjeiken Nabal hadde en ikke ubetydelig småfeflokk , som han hadde egne
gjetere til å passe på flokken. Nabal var ikke fattig og han visste nok om kong
David og hans menn, for de hadde passet på Nabals småfeflokker. Men da David ba ham om mat, så var der ingen "nåde" å få av ham. Han ga ikke mat til ukjente
menn om de ba ham om det. Mannens stolthet og stahet er mange ganger i veien for en rettferdig løsning på et problem. Maktmisbruk er ofte mannens våpen overfor
sin ektefelle.

Kona hans var av et helt annet kaliber, hun var vis og ydmyk i sine tanker. Hun kjente sin mann og visste om hans temperament. Derfor reagerte hun øyeblikkelig når hun hadde fått høre om mannens svar til kong David. Dette reddet hun og hele hennes hus, inkludert mannen hennes, Nabal.
- Hvor ofte finner vi kvinnene i dette forholdet til sine menn i dag? Jeg tror en
finner mange slike vise kvinner i vårt land i dag. Kvinner som lider under
mannens egosentriske tanker, som alltid synes synd på seg selv. Mange ekteskap
kunne vært reddet om mennene hadde lyttet til sine hustruer.
- Hva med de egoistiske kvinnene i ekteskapene?  De må en komme tilbake til ved senere anledning.