"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet." Kol 3,1-4.

Når du leser dagens drypp, hvilke tanker gjør du deg da? Er vi dobbelgjengere? Et skjult liv i ånden og et synligt liv i legemet? Paulus gir vel svaret i Galaterne 2,20:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Før vi ble frelst, så virket utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse i våre lemmer. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Paulus sier at blant vantroens barn vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. Men han sier at etter at Jesus Kristus har tatt bolig i oss, så skal vi legge av alt slikt som, vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre, for vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger, og har ikledd oss det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. Resultatet blir om vi er i Jesus Kristus, at der er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle. 

"For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus." Gal 3,27-28.

Paulus kjente at han var en "dobbelgjenger" når en leser fra Romerbrevet 7,15-24:
"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød."

Sannheten blir da at vi er reist opp med Kristus, så derfor må vi alltid søke det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Vi er jo døde, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, men når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også vi åpenbares med ham i herlighet.

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, Heb 12,1.