"Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham." Ords 26,17 Ser du for deg en hund som kommer løpende og straks den kommer ved siden av deg, så griper du tak i øret hans. Dette gjør ondt for hunden som aner fred og ingen fare, men du opptrer uviselig med din oppførsel. - Om du gjør som dagens drypp, så faller du i en grøft som ikke var tiltenkt deg. Du blander deg inn i saker som ikke vedkommer deg, du tar deg til rette i saker som du ikke har noe med. - Reaksjonen hos dem du "overstyrer" med din inngripen fører bare til enda større ugreie og trette, da du blir omtalt som en "hersker" som blander deg inn i saker du ikke har noe med. - Det å kjenne sin begrensning i møte med å omgås andre mennesker er en stor visdom. Mange har tendens til å snakke mer enn å lytte til hva andre sier og mener om en sak, dette fører lett til irritasjon for omgivelsene. Til slutt kjenner du på den tausheten som møter deg neste gang du kommer sammen med flokken, de husker hva som skjer hver gang du kommer. - Hvordan kan en lære å bli lydhør og ikke blande seg i saker som ikke angår deg? Jeg tror Salomos Ordspråk 27,5 gir oss en god ledertråd:

"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Noen er sterke nok til å si dine feil for åpen scene, det er flaut for deg å være vitne til slike irettesettelser, men tenker du etter, så er det sannheten om deg selv du hører. I allefall kjenner du snart om det er sanne ord som du fikk høre, eller om det er anklager uten sannhet.

- Men du kan også bli irettesatt om du er "todelt" i din opptreden . Husker du Paulus som irettesatte Peter åpenlyst for mange troende mennesker. Vi leser fra Gal 2,11-14: "Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig.Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med

hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?" 

Andre ganger kan vi bli brukt av Satan til å si ting som ikke er fra Herren. Vi husker Jesus i Mark 8,31-33, hvor han begynte å lære dem:

«Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» "Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." Sal 37,5