"Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. " 3 Joh 1, 9-12.

Disippelen og apostelen Johannes var en som Jesus satte til en spesiell oppgave, nemlig til å ta seg av hans mor, Maria. Da Jesus hang på korset og var døden nær,  så han sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, da sa han til sin mor: "Kvinne, se, det er din sønn! " Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! " Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. (Joh 19,26-27) - Like etter ropte Jesus ut : "Det er fullbrakt!" Med andre ord, oppdraget til Jesus var fullført. - Brevet som dagens drypp er hentet fra er stilet til en mann ,en eldste - ved navnet Gajus. Denne mannen var en eldste, sannsynligvis i byen Korint, han tok imot Guds menn . Paulus skriver i Romerbrevet 16, 23 : "Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere. Erastus, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. "

Johannes hadde skrevet noe til menigheten, men en mann ved navnet Diotrefes, som gjerne ville være den fremste blant dem, tok ikke imot Johannes med følge. Derfor ville han minne om de gjerningene han gjør, når han kom. For Diotrefes baktalte dem med onde ord. Og han nøydde seg ikke med det, han  tok heller ikke selv  imot brødrene, og de som ville gjøre det, hindret han og støtte dem så ut av menigheten. Johannes oppfordrer Gajus til ikke å ta etter det onde, men det gode! For den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Han avslutter brevet til Gajus med å gi en mann ved navn Demetrius, et godt vitnesbyrd fra alle, ja, av sannheten selv. Også Johannes med sine folk ga ham et godt vitnesbyrd.
- Jeg har selv opplevet kristne personer som hindret troende arbeidere å komme til min familie, da dette var farlig. Det måtte da være at de ikke visste hvor de hadde oss, for vi var ikke tilknyttet noen menighet, annet enn vi samlet oss som husmenighet. Jeg minnes en opplevelse som en dansk pinsevenn skrev om for mange år siden, hvor Jesus bl.a. viste ham bl.a.følgende:
" det kom opp av jorden en veldig imponerende bygning i form av et kolosalt kors, som dekket hele landet fra Skagen til Boenholm. Ut fra korsarmene i bygningene så jeg en hel samling av lukkede gårder eller leilioheter.Selve bygningen virket tiltrekkende og skummel. Gården var fyllt av mennesker. Jeg ble ennå mer forundret, og jeg spurte: "Herre, hva er dette og hva betyr det?" Herren talte med stor myndighet, men også med en gripende røst som var medlidende og sorgfull: " Dette angår nådetidens avslutning. Se nøye etter!" En knugende dødens stillhet ruget over hele den store bygningen, men som en motsetning var det også en viss larm i de mange fangerom, forvirring og uenighet preget hele denne samling av mennesker i fangenskap.Deretter så jeg igjen hånden skrive på bygningen, navnene på alle mulige sekter og samfunn , som under tiden er bygget opp i forbindelse med og ut fra den store fengselbygningen. Så talte Herren igjen og sa: " Har jeg ikke utstedt alminnelig benådning for alle disse fanger? Hvorfor blir de da i dette fengsel?  I min ånd ropte jeg til Herren: Åh, Herre Jesus, vis meg hvor Menigheten er. Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfulle blomster og frukttrær med de deiligste frukter. Over alt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet :" Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene."
Videre talte Herren til meg: " Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk. - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær!"
Denne bønn kom opp i meg:
"Åh, Herre, vis meg hva som vil komme over vårt land.
"Herren svarte ikke direkte, men ute mot øst, i horisonten, kom mørke illevarslende uværskyer. Det hørtes tordenbulder ved visse mellomrom, og lynet blinket i stadig stigende tempo i horisonten. Plutselig var det som en virvelstorm feide inn over landet, og i dette øyeblikk..... forsvant i ett nu alle de skjønne engene og fåreflokkene og alle små lam. På noen få sekunder var himmelen blitt sort av orkanaktige uværskyer som lot store haglstener regne ned over hele landet. Mens lynene knitret og som flammende piler slo de ned på den store fengselbygningen, som snart var et veldig bål, hvis gnister føk over landet og forvandlet byer og landsbyer til rykende ruiner. Med forferdelse hørte jeg Herren si med stor myndighet og kraft: " I min time og på min befaling kommer vredesdommen over den store skjøge, den falske profet od skarlagenrøde villdyr."

"For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere."  2 Kor 13,11