"Herre, straff meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din harme!  Vær meg nådig, Herre, for jeg visner bort. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet. Min sjel er grepet av stor forferdelse. Og du, Herre - hvor lenge? Vend tilbake, Herre, og utfri min sjel! Frels meg for din miskunnhets skyld." Salme 6,2-5.

I 1 Tess 5,16-19 sier Paulus noen formanende ord til de troende : "Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.  Utslokk ikke Ånden!"
Som en rød tråd igjennom hele Bibelen blir vi som Guds folk befalt å be til alle døgnets tider. Vi skal be om vi er på topp eller at vi føler oss langt nede, ja, selv når tidene er gode, men også når de er dårlige. Ja, vi skal faktisk be under alle forhold. Det er tider med glede og du har god helse, men når dagene kommer med dårlig helse og depresjoner, ja, vi skal be uansett vår situasjon eller vår tilstand, ja, be uten opphold, sier Paulus.
Tror nok at enhver oppriktig kristen ønsker å be, men det får da være med måtehold, sier du kanskje nå. Selv modne troende kristne blir fanget av "tanken" - du ba jo flere timer i går, du kan slakke av litt på bønnene idag. Mange som tilbringer tid i bønn, finner det vanskelig og etter hvert slitsomt, ja, de mister faktisk interessen.
Forfatteren av hebreerbrevet sier i 4,15-16 : "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." I Jeremia 2, 32b sier Herren : "Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall." Men, i kap.3,12b-13 sier Herren igjen : "Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.  Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud." Hvor mye vi enn kan ha forsømt Herren i bønn, så venter han fremdeles på oss med utstrakte armer. Men selv med en slik grenseløs nåde ventende på oss, er det mange som ikke vil vende tilbake: "Men hun vendte ikke tilbake." (Jer 3,7b ). Hvordan kan vi greie å være i bønn uten opphold? Paulus skriver: "Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord." (Rom 8:26) Den Hellige Ånd holder våre bønner fokusert på Jesus hele veien. Hver gang vi går inn i bønn, så trenger vi å ha fokus våre på Guds ord: " ... og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor.10,5). Vi skal holde våre tanker på skriften når vi søker hans åsyn, og stole på at den Hellige Ånd vil lede oss.
Jeg tror du og jeg virkelig ønsker et regelmessig og gjennomført bønneliv. Da må vi be den Hellige Ånd om å lære oss det. Ånden bor i oss, fordi han har blitt utøst i alle de troende. Vi må bare bøye  for hans rettledning. Den som ber , han får. Og jeg tror at han vil gi oss en takksigelsens ånd i våre hjerter. Dette vil gi oss en trang til å be. Selv om vi kan være opptatt med noe gjennom dagen, vil det plutselig komme en trang over oss til å be. Og når vi svarer med å be, så vil vi finne at vår tunge er løst - og da vil det som skriften sier :

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7,38

God helg!