"Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. " Agj14,19 -21.
Paulus forkynte om sin frelser og herre, nemlig om Jesus Kristus. Jødene hans egne var kommet dit til stedet hvor Paulus forkynte om Jesus som Messias, noe jødene fornektet som sannhet. De stod fast på Moseloven, de visste hvor Moses kom fra, men hvor denne Jesus-mannen kom fra visste ingen. Det visste heller ikke Paulus, som da hette Saulus, han var i samme lag som de som nå steinet ham. Forskjellen oppstod den dagen Paulus møtte sin "fiende" JESUS personlig på veien til Damaskus. Fra den dagen ble motstanderen Saulus , tilhengeren Paulus. Paulus fikk åpnet sine "trosøyner" slik at han så at Jesus var og er Messias. Dette budskapet fikk han i oppdrag å bringe videre til hedningene, Peter skulle ta seg av sine egne, jødene.
I dagens drypp fikk Paulus oppleve hva det var å være et Kristusvitne blant sine
egne, de ville ta livet av ham, men da disiplene samlet seg rundt Paulus, reiste han seg opp fra steinene rundt ham. Siden den gang har Kristus-troende vært utsatt for det samme, noen døde, mens andre reiste seg opp igjen i Guds kraft.
Richard Wurmbrand hette en rumensk luthersk prest , han var jøde, født i Bucuresti 1909 og døde i 2001. I sin ungdom ble Wurmbrand tiltrukket av kommunismen, hvor han deltok i skolepolitisk opplæring i Moskva mellom 1927 og 1929 , deretter forlot han kommunismen, og konverterte til kristendommen før den 2. verdenskrigen begynte. Denne avgjørelsen skulle senere bringe Wurmbrand i fengsel. Vanligvis kom Wurmbrand stormende inn i sakristiet i kirken før gudstjenesten og satte seg ned for å lese, men en søndag dukket han ikke opp.
Dette hendte i 29. februar 1948. Tre år tidligere hadde Wurmbrand offentlig gått
i rette med andre rumenske kirkeledere som tok til orde for et nærmere forhold
mellom kommunistpartiet og kirkene. Konen, Sabina, spurte hvordan ektemannen
kunne være vitne til en slik skam, både for kirken og Kristus.
– Hvis jeg taler, blir du antakelig enke, sa Richard. – Det er bedre å være enke enn å ha en feiging til ektemann, svarte Sabina. Dermed tok han ordet.
Flere kortvarige arrestasjoner fulgte, men februardagen i 1948 ble han bortført og
sperret inne uten å slippe ut på mange år. Myndighetene påsto imidlertid at han
hadde rømt landet. Tre år senere ble også Sabina fengslet. Hun slapp ut først i 1954. Ektemannen måtte hun vente på i ytterligere ti år. I denne tiden ble hun
nektet arbeid fordi hun motsatte seg å ta ut skilsmisse. Richard Wurmbrand ble satt fri som en av over 10.000 fanger under et amnesti i 1964. Året etter reiste han,kona og sønnen Mihai til Norge. Det skjedde etter intense forhandlinger og en løsesum på 10.000 amerikanske dollar, samlet inn blant annet gjennom Israelsmisjonen.
Fra Norge reiste familien videre til USA, der de bosatte seg og startet arbeid for forfulgte kristne.
- Richard Wurmbrand ble både omfavnet og omstridt. Han ytret seg svært kritisk om Vestens offisielle kirkers samarbeid med offisielle kirkestrukturer i Øst–Europa. I boken «Torturtert for Kristus» fortalte han om sine egne opplevelser i rumensk fangenskap. Han beskrev også hvordan det var å møte åndelig likegyldighet og benektelse av lidende
troendes situasjon. Rumenske myndigheter hadde før utreisen advart ham mot å
snakke mot regimet. Gjorde han det, skulle han ikke være trygg noe sted på
kloden. De svertet også ryktet hans og påsto at han var hjerneskadd.
-I Norge
ble han først nektet å tale i kirkene i Oslo, men biskop Monrad Norderval i
Tromsø åpnet domkirken for Wurmbrand. Etterpå skal Norderval ha sagt: «Dei seier
i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein
slik hjernekapasitet så må dei vera glade». Wurmbrand var blant annet uvanlig
språkmektig og kunne 14 språk, ni av dem godt. (Kilde Dagen 15, desember
2014)
"Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham." Agj 12,7-10.