" Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?" 2 Mos 4,11

Vi sier at den og den fikk et kall fra Gud. Om andre sier vi for eksempel at de fikk tilbudt en ny jobb i en kristen organisasjon og vedkommende som fikk jobben tok det som et svar fra Herren, for den jobben hadde han/hun ønsket. Eller en høyst utdannet kvinne fikk en tiltale fra Gud om hun var villig til ta i hjemmet, slik at hjemmet kunne bli en "oase" for Ham.

Når Herren kaller en til sin tjeneste så legger Han kallet ned i personen , gjerne i god tid før tjenesten kan begynne. Personen som har fått et Guds kall til tjeneste, må selv avgjøre om han/hun er villig til å ta imot "jobben". Mange predikanter, misjonærer har gått i årevis med "Guds kallet" før de kom seg ut i det.

Dagens drypp omhandler en kjent mann i historien, nemlig mannen Moses, en jøde som ble nest etter Farao i Egypt. Han ga Gud oppdraget med å få jødene ut av Egypt,

Men Moses tør å diskutere med Herren om oppgaven som Han hadde tiltenkt ham. Han sa til Herren:

"Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale."

Svaret til Herren innebar et nei til Guds oppdrag fra Moses. Men så kommer Herren med et viktig spørsmål til Moses:

"...Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale."

Kunne Moses fått bedre støtte til jobben han skulle begynne i? Moses visste jo at Gud var og er allmektig og med Guds garanti, så har vi ingen unnskyldning for å gå.

Men Moses var ikke villig til ta oppdraget, men han sa :

" Å Herre, send bud med hvem du ellers vil!"

Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene."

Hvor mange av oss har vært så trege til å gå for Herren, når han kaller oss til en oppgave for ham?

Men så har vi også dem som er i Herrens tjeneste i fulldagsjobb og mange synes de er blitt noe "stort" innen den kristne krets, da er det lett å ta på seg en "maske" utad, men inne i deres hjerter er der et rop . Gjør jeg Herrens gjerninger eller er det bare fasadebelysning ?

Da kom jeg over følgende klipp :

«Få en venn til å fortelle deg dine svakheter. Eller enda bedre: Inviter en fiende til å følge deg nøye og komme med sin mening på en usminket måte», oppfordret en av de mest berømte predikantene på 1800–tallet, engelskmannen Charles Haddon Spurgeon. Han mente en «slik irriterende kritikk er en velsignelse for en vis mann, men et utålelig onde for dåren».

"Det er ikke den som gir seg selv vitnesbyrd, som holder mål, men den som Herren gir vitnesbyrd." 2 Kor 10,18