"Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,11-13.
Vi er på vei ut, en uke er snart slutt og om jeg da stiller spørsmålet til deg : Har du manglet noe i denne uken eller har du lært å være fornøyd med det du har? Paulus hadde lært å være innviet i alt og i alle ting. Han var fornøyd med det han hadde. For noen ganger levet han i trange kår, mens andre ganger var han i motsatt situasjon, da hadde han overflod. Derfor konkluderer han med følgende -

" Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk."
Det fortelles om en gutt på fem år som bare kunne spille "Blinke blinke stjerne klar" på pianoet de hadde hjemme i stuen. Men en gang skulle en av landets dyktigste pianister holde en lunsjkonsert. I den anledning var det dekket bord på langsidene i hele konsertrommet, og i midten sto det et flygel. Før konserten skulle begynne satt de besøkende og spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne. Moren til denne fem års gamle gutten hadde også tatt turen til denne konserten, og for å oppmuntre gutten sin til å spille mer hadde hun tatt gutten med seg.
- Kvinnen snakket med noen hun kjente, og ba sønnen vente ved bordet.
Men en liten stund senere hørtes noen nølende toner fra pianoet. Alle kikket opp. Moren til femåringen ble forskrekket da hun skjønte at sønnen, i stedet for å vente ved bordet hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han og spillte "blinke lille stjerne" med en finger. Moren ble pinelig berørt. Hva ville de besøkende si?
Men før hun rakk fram for å stoppe ham, sto med ett pianospilleren fremme med flygelet. Han satte seg ned ved siden av gutten på pianokrakken og hvisket at han bare skulle fortsette. Så fremførte mesteren og nybegynneren sammen "blinke lille stjerne". Gutten spilte melodien, og mesteren spillte akkordene. Publinkum var trollbundet.
- Når du tror du er på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg - lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: "Ikke slutt å spille. Gi meg plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, så kan jeg forvandle det til noe storslagent."
"Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem. Mark 10, 13-16.
God helg!