" Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine." Hebr 4,9-10.

Sabbaten er hviledagen for jødefolket
også i dag, det vil si på den syvende dagen i uken. Hvilken dag er det? Jo, det
er lørdagen, eller helt korrekt fra kl.18.00 på fredag til lørdag kl.18.00. Men
hvorfor holder vi i den kristne leiren, dog ikke adventistene, søndagen som vår
sabbat, hviledag?
De hedningekristne vedtok på et kirkemøte i Laodikea i år
336 å overføre hviledagen, sabbaten, til søndagen. Men keiser Konstantin var den
første som innførte søndagen som hviledag, ved lov, det ble gjort i år 321. Vi
vet jo at Jesus stod opp fra graven på den 1. dag i uken, som da var på en
søndag. Nå er 1. dag i uken på en mandag i de vestlige land.

Forfatteren
av Hebreerbrevet forklarer bakgrunnen for dagens ord, og skriver:

"La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som
tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.
Og på dette stedet igjen: Nei,
de skal ikke komme inn til min hvile! Altså gjenstår det ennå for noen å komme
inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på
grunn av vantro. Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang
tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans
røst, da forherd ikke deres hjerter! For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da
hadde ikke Gud senere talt om en annen dag." Hebr 4,1-8.

Paulus skriver i Romerbrevet 14,5 : "Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn!" 

Jødedommen og kristendommen er fremdeles i to leirer, ja, selv de som er messiastroende av jødene, er opptatt av hva Moses foreskrev for dem. Derfor ble det strid mellom Paulus og noen jøder som også var kommet til troen på Jesus som Messias, at hedningene som hadde tatt
imot troen på Jesus, måtte omskjære sine guttebarn som Moseloven påla dem. Men
da kom apostlene og de eldste i Jerusalem sammen og fattet følgende beslutning
:

"For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å
legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: at dere avstår
fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for
dette, vil det gå dere godt. Lev vel!"  Agj 15,28-29

Paulus oppsøkte som en regel alle synagogene til jødene på sabbaten, for da visste han
at han kunne nå sitt eget folk, jødene.Senere har de "jødekristne" og "hedningekristne" hatt enn viss avstand til hverandre med blant annet sabbaten, tidspunkt for høytider etc.

"Den som kommer inn til hans hvile,får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine."