"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Heb 12,1-3.

Hver dag hører vi om kamper som kjempes mellom folkegrupper, etniske og religiøse trosretninger. Når troen blir brukt som grunnlag til å vinne land og folk, da er menneskene kommet på ville veier. Barn læres opp til å hate sine fiender, og fiender er alle som ikke tror det samme som de. Valget for de menneskene som kommer i deres hender er - bli som oss eller dø. Barn,ungdom,kvinner og menn slaktes ned for fote. Som oftes av unge mennesker på litt over 20 år, mange født og oppvokst i Europa. Hva fører dette til for oss i Vesten? Jo, det melder seg en frykt for hva blir det neste, så snur vi ryggen mer og mer til de fremmede som kommer som flyktninger til oss. Dette er en synlig kamp som vi kan se med våre øyner på TV eller i virkeligheten, men vi har en annen kamp også, den åndelige kampen. Paulus sier i brev til Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen er det dagens drypp viser til. Vi som tror på Jesus er ikke av verden, men bare i den, sier Jesus. Derfor er vi satt til å formidle Guds kjærlighet til menneskene vi har rundt oss. Alle er vi Guds skapninger, men Skaperen tvinger oss ikke til å tro på ham som Gud. Han gir oss mennesker samme tilbudet, nemlig vil du komme til Guds boliger i himmelen, så må du være ren og rettferdig, altså uten synd. Etter Adam og Eva's syndefall er alle mennesker utestengt fra Gud uten offer av blod. Jødene Guds eiendomsfolk fikk forskrifter fra Gud hvordan synden skulle bli utslettet for dem hvert år. En yppersteprest gikk inn det aller helligste i helligdommen og ofret dyr og stenket blod, derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa at dette var paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for jødene. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt ved gudstjenesten. Etter loven ble nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, ble ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år gikk inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Jesus.

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." Matt 5,9

God helg!