"Forkynneren søkte å finne velgjørende ord, og her er skrevet det som riktig er, sannhets ord. De vises ord er som brodder. Visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler. De er gitt av den ene og samme hyrde. For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker." Fork 12,10-13

Vi har et ordtak som lyder:
"Der traff du spikeren på hodet!" Det betyr som oftest å komme med en rammende bemerkning, hvis en debattant har sagt noe som er vellykket, og gjerne like kortfattet som et effektivt hammerslag. Noen studerer hele livet og ender opp med intet resultat av sine studier. Andre igjen velger seg bort for å være stressa og alltid ha en full avtalebok, til det de synes er mest tidsriktige å gjøre, nemlig å ligge i gresset og studere skyene som endrer seg.
Akkurat det drev Peer Gynt med, Ibsen brukte det som eksempel på nytteløst dagdrømmeri. Forkynneren har skrevet sannhets ord. De vises ord er som brodder, skriver han, og visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler.
Ved å lese Bibelen fast hver dag, så oppdager du noen ganger at "ord"
kommer imot deg og de sitter spikret fast i hukommelsen din, som

nagler.
Men forkynneren fant ut at for mye gransking tretter kroppen ut, kroppen må hvile ut med andre ting også. For eksempel å ta mer tid for barna om du har barn rundt deg eller hjelpe til i huset sammen med medhjelperen din. Bare påse at alt du gjør bygger opp, ikke river ned.

En ny uke er begynt og ingen kjenner den uten Herren vår Gud. Derfor sier Ordet : "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.
Glede er en sentral del i den kristne tro. Og gleden vokser gjennom kjennskap til Gud og hans Ord. Når en er "væpnet til tennene" som en sier, med Guds ord, da sier salme 37,vers 5 :

"Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." (N11BM)

Du vet det å stole på Herren er vår styrke, noe som et foreldrepar fikk erfare:

Alt gikk ikke som før, inntektene sviktet en måned, men det gjorde ikke utgiftene, de økte heller opp dobbelt av en normal
utgiftsmåned. Hva skulle de nå gjøre?
De gikk igjennom alle inntektsgivende poster og likedan alle utgifts-givende poster. De kuttet utgiftene ned til "beinet" og satt da igjen med en manglende inntekt på ca 10000 kr for angitt måned. De ble enige om å legge alt over på Jesus, deres frelser, som visste om deres behov. Noen få dager gikk, men en kveld banket det på døren deres. Utfor stod en mann som de kjente og visste ikke hvordan han skulle få sagt ærende
sitt:
- Min kone og jeg har i det siste blitt minnet fra Gud om at dere skal
ha vår tiende denne måneden, så da måtte de være lydige.
Mannen i huset takket med glede av ord  til giveren og gleden ble fullkommen da han kom innom husets dører og åpnet opp for det han hadde mottatt - perfekt det beløpet som de manglet. Snakk om at Herren er trofast og vet om sine tjenere.

"Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt. Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat." 2 Mos 16 16-18