"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud? " Sal 42,4 . "Det er som om mine ben ble knust, når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?"  Sal 42,11.

Når du blir spurt av mennesker : Hvor er pappan din i dag? Ja, da har du et svar på det, for du kjenner din pappa, han er jo din pappa. Du vet at hver dag møtes du og han . Du ser opp til pappa, du er stolt over han. Ja, for din pappa er noe stort i menneskenes øyne, noe som gjør at han pappa har mange venner, men også mange uvenner pga jobben hans.

Pappa er noe synlig som en kan ta på, snakke til og høre på når han sier noe til oss barna. Det er godt å ha en pappa, en som ofrer alt for oss.
Men mange har ikke en pappa, og hva sier de, når du spør hvor pappan din er i dag? Noen har aldri sett pappan sin, andre har mistet pappa, han døde. Andre igjen har en pappa som ikke vil kjenne ved sine barn.
Men det er verst med dem som ikke hvem pappa er, fordi de ble til fordi mannan bare kjøpte seg "befruktning" fra en sædbank. Derfor er de pappaløse , de vet ikke hvor eller hvem han er.

Men så til dagens drypp : Hvor er din Gud?
Salmisten er full av tårer pga at han hele dagen igjennom får høre : Hvor er din Gud? Dette fordi spørsmålet kommer fra hans fiender.
Salmisten vet nok at Gud er i himmelen, men hva nytter det å si til dem som ikke tror på en himmel? Hvorfor skulle de da spørre etter min Gud, som jeg tror på? Det norske folk er opptatt av jordens klimaforandringer etc og de setter seg store mål på for å få forandret på den negative utviklingen. Men troen på en allmektig Gud er stadig synkende i vårt land. Menneskene er blitt så kloke at de kan ikke tenke seg at noen er klokere enn de selv, i allefall så Jorden kommet utav en naturlig
utvikling i hele universet. Eva og hennes mann Adam var de første som satte "kunnskapen" høyere enn skaperen deres , som er Gud.
De spiste av kunnskapens tre og da ble deres øyne åpnet for denne verdens gud, som forblindet menneskeheten til å tro at ved å gjøre imot Gud, så ville de bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. Fra den dag ble menneskene adskilt fra Guds nærvær, de måtte utav Guds paradis.

For å gjenopprette Gudsforholdet som ble brudt av Adam og Eva, så måtte Gud sende sin sønn Jesus Kristus fra himmelen til jorden , ved å bli født som et menneske. Han vandret blant sitt folk, jødene, og forkynte det glade budskap som skulle gi menneskene adgang til Guds paradis igjen. Han ofret seg selv på korset, døde, men stod opp etter 3 dager. Han sonet all vår synd og han sa hvor Gud er. Jesus åpnet veien direkte inn til Gud, slik at vi kan be til ham alltid og alle steder. Kirker og gudshus er nok viktige samlingssteder når kristne skal samles for å tilbe og være sammen. Men den egentlige menigheten er fellesskapet av mennesker som tror på Jesus.
Eller som en fyr sa: "Dersom det ikke finnes en Gud, hvorfor skal jeg gidde å tro på han da?".

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil

kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie." Sal 2,1-8.