"For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. " Filipperne 1,21-25.

Jeg er alltid imponert over Paulus
sine tanker og handlinger gjennom livet hans på denne jord. Han begynte tidlig å
være i opplæring hos sine egne i fariseerflokken, han var elev hos den
skriftlærde Gamalie. som var en anerkjent skriftlært person i jødedommen. Ved
Gamaliels føtter ble han opplært etter de strenge kravene i den lov som jødene
har fra fedrene. Han kom aktivt med i motstanden mot de som gikk på Veien, dvs
de som trodde at Jesus var Messias. Han raste mot dem som tilhørte Veien, helt
til han møtte Veien selv, Jesus Kristus, på veien til Damaskus. Fra den dagen
gikk Paulus over fra motstander av Veien til å bli en aktiv medspiller på laget.
Oppgavene ble mange for Paulus, men han gikk alltid videre, selv om han holdt på
å bli drept flere ganger av sine tidligere "medspillere" eller ville dyr etc.

For oss som lever livet med Jesus i dag i vårt land har ikke på nær slik motstand fra våre "egne rekker" som Paulus opplevet. Men frontene er der, de som er med på laget til de religiøse og de som lever et aktivt liv i troen på Jesus Kristus. Jo, nærmere vi kommer denne avslutningens tidsalder, jo, mer vil motstanden bli imot oss som hører Veien til. De av våre brødre og søstre i Herren som i dag opplever
forfølgelser slik som Paulus opplevet det, er mer rede til å si amen til dagens
drypp enn vi som lever i Norge. Men vi kan noen ganger møte prøvelser i vårt
kristenliv som fører til refleksjoner av slik art som Paulus sier i dryppet.

Men ennå har jeg ikke kommet så langt i mitt kristne liv, at jeg kan av et oppriktig hjerte si som Paulus sa til filipperne: "Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre."

Enda så føler jeg at jordlivet enda ikke er ferdig, for vi har våre barn og barnebarn og oppgaver i Guds tjeneste. Dagen og timen for tiden her  på denne jord er i Herrens hender, men la meg avslutte med Paulus sine ord også, fra Romerne 14,8:

"For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til."