"Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av. " Luk 21,2
Nylig leste jeg om den amerikanske menigheten First United Methodist Church i North Carolina som fikk i april en pengegave på 18 cent fra en hjemløs mann. Kollekten tilsvarer 1,33 norske kroner. Sammen med gaven la han igjen en beskjed i kollektbøssa hvor det stod
følgendre:
"Vær så snill å ikke bli sinte. Jeg har ikke så mye. Jeg er uteligger. Gud velsigne dere."
Historien har fått mye oppmerksomhet, og har berørt kirkegjengerne i menigheten, som ønsker at denne personen som donerte 18 cents skal vite at alle i menigheten er dypt rørt
av intensjonen bak denne gaven, sa pastoren i kirken. Men verden er ikke så stor alltid, for noen dager siden mottok kirken en beskjed fra mannen som fortalte at han hadde sett nyheten om sin egen donasjon på nettet. Senere klarte pastoren å finne "giveren" på et lokalt suppekjøkken og fikk takket ham personlig for gaven. Pastoren ønsket å sette ham i kontakt med mennesker som ville støtte ham økonomisk, men den hjemløse mannen takket imidlertid nei til tilbudet. Han gjorde det klart for pastoren at gaven hans var mellom han, kirken og Gud.
Mannen ønsker å forbli anonym, forteller hun som på kirkens vegne driver ukentlig og gir mat til rundt 150 uteliggere. Mottoet hennes er: "Du kan gjøre noe, samme hvor lite eller stort, så lenge du hjelper noen. Alle kan gjøre noe for å hjelpe dem som har mindre enn
dem."
Hun mener donasjonen fra den hjemløse mannen lærte de trofaste kirkegjengerne noe viktig.
Denne hendelsen minner meg om dagens drypp,"enkens skjerv" i vår tid. For denne mannen
var antakelig 18 cent mye mer enn et offer på titusenvis av kroner for mange av oss her i Norge. Forskjellen på dagens drypp og denne historien er at observasjonen av enkens gave ble gjort av Jesus, mens uteliggerens gave ble oppdaget av giverens beskjed på en lapp i kollektbøssa. Resultatet for begge tilfellene ble at "gavene" ble kjent for allmentheten, men i det første tilfelle står det ingenting om at noen ville gi enken penger etc pga hennes fattigdom, det ville folket i sistnevnte tilfelle gjøre. Uteliggeren mente at gaven hans var mellom han, kirken og Gud. Jesus bekrefter denne holdningen , da han sier i Matteus 6,1-4:
"Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare."