"Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?" Luk 14,34

Før vi fikk frysebokser etc måtte vi salte ned kjøtt,fisk etc om en skulle oppbevare det i
lengre tid. Også i dag salter en fisk som selges fra fiskebutikker, pluss noen private hobbyfiskere gjør det samme. Jesus sa at salt var en god ting i så henseende, men om saltet mister sin kraft, da duger det til intet, saltet er dovnet bort. Om du legger salt i en haug på et jordstykke, så er det ikke lenge før kraften i saltet er borte. Legger vi en plastduk på jordet og så legger saltet opppå, da beholder en saltets kraft.

Når Ånden i oss får styre våre liv, så må vårt kjød lyde ånden, slik at kroppen gjør det som Ånden sier. Den Hellige Ånd er kraft, og der den får virke blant menneskene, oppleves et
seierrikt liv i Herren. Mister en Åndens kraft i våre liv, da duger vi til intet i vårt kristenliv. Alt er da dødt og uten liv. En filosof på 1700-tallet uttalte visstnok følgende: "Om Gud ikke var til, måtte vi finne ham opp for å få samfunnet til å fungere."

Vi har vel hatt et liknende syn i vårt eget samfunn tidligere, nemlig at personlig kristendom og pugging av salmevers etc er vel en uting, men for samfunnets skyld måtte barna læres opp i kristen tro og moral. Dette mente folk flest i landet vårt. Det var faktisk mot slutten av
dette tjuende århundre Norge er blitt så avkristnet, at skoleelever i stor utstrekning ble innbilt - og trodde - at en stor del av det som er galt i samfunnet i nåtid og fortid, har vært og er kristendommens skyld. Religion "er opium for folket", er et av de mest berømte sitatene etter Karl Marx.

Begynner vi å få en tilstand i vårt land,som minner om "Romerstaten" i tiden for de store forfølgelser. Kristendommen ble da stemplet som skadelig for samfunnet. De som ennå er virkelige kristne mennesker anses som samfunnets og kulturens fiender. Den bjørnsonske påstand er og mange tror på den: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie." Vi har fått en pluralistisk stat, dvs et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Aktive politikere i landet vårt har nå gjennom generasjoner gitt oss lover som strir mot kristen
tro og etikk. Grunnlovens paragraf 2 lød inntil 6. mai 2014 ,at staten hadde luthersk kristendom som sin offentlige religion, den lyder nå slik:

"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Helt til første halvdel av det tjuende århundre var gått, skulle en ha obligatorisk undervisning i kristendom som skulle tjene til å "inderliggjøre elevenes religiøse liv".  Andre lærebøker i skolen gjorde det ikke nødvendig for religionslæreren å polemisere
mot det, dvs bekjempe, gjendrive påstanden.
Nå har skolene i mange år - allerede på barnestadiet - hatt plikt til å undervise elevene om hvordan de skal kunne bryte Guds sjette bud uten å få sykdom eller barn av det. Hadde noen etter krigen i 1945 sagt at vi skulle få slike lover i Norge, hadde vel vedkommende blitt betraktet som sinnssyk. Hva har skjedd med de kristnes kamp, som en stund var sterk i landet vårt, som nå synes å være redusert til nesten ingenting. Hva har skjedd? Om de kristne var nesten utryddet, så kunne en ikke vente mer. Men vi kristne er jo ennå mange, sterke og kunnskapsrike!

En troende søster i Herren hadde nylig en drøm hvor hun befant seg i et større befolket område med voller omkrig. Plutselig ser hun at vollen begynner å revne og blir borte og hun
utbryter : Hva er det som holder på å skje? Hun hørte da en røst som sa: "Saltet har mistet sin kraft".
Når folk med kristen bekjennelse oppfører seg mest mulig likt som de ikkekristne, da hjelper det lite om vi er tallmessig mange. For mister saltet sin kraft, da duger det ikke " korkje i mold eller møkk."

Gjelder dagens drypp vår kristen-generasjon?

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - " Hebr 3,7-8a. 

God helg!