"La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg." Hebr 13,5

Å leve i fattigdom er noe ingen ser fram til frivillig, men å ha det du trenger til det daglige brød etc er et gode de fleste er fornøyd med. Andre vil ha mer enn den vanlige mann, og driver sin egen virksomhet for å tjene mest mulig. Vårt land var et fattigt land i 1930 åra og etter krigen i 1945, men folket hadde pågangsmot og oppfinnsomhet. Den vanlige arbeider jobber minst 10 timers dag, og lønnen var liten. Men de som drev virksomhetene tjente seg opp med penger og det ble et klasseskille i landet. Arbeiderklassen og de borgerlige, som en sa, de som hadde høyere stillinger i samfunnet etc ble en egen klasse.

I dag er dette samfunnsskille mer utvannet og vi lever i "luksus" sett i forhold til andre land i øst etc.
Nylig møtte jeg noen som hadde vært med på en "misjonstur" til Russland og som kom tilbake med opplevelser som hadde gjort et stort inntrykk på dem.
De var overgitt over fattigdommen som de møtte like utenfor de store byene, ute på landsbygdene. Folk hadde ikke arbeid å gå til, slik at de kunne tjene til livets opphold for sine familier. Boligene var falleferdige og manglet vedlikehold. Maten bestod helst av suppe med rotvekster
som ble dyrket, butikkene hadde ikke noe å selge mer.

Her fikk de være med på å dele ut matpakker til nødlidende familier, og de norske ble helt utav seg for den takknemligheten de møtte fra befolkningen. De samlet folket til møter på offentlige lokaler og fikk fortelle dem om Jesus og innbød dem til slutt om å ta imot Jesus som sin frelser. En plass rakk halve salen opp hendene for å ta imot Jesus som sin frelser.

En mann fra Norge hadde bygget opp flere bygg for gamle, leiligheter for trengende osv. , og myndighetene var så takknemlige for alt mannen hadde gjort og gjør for folket i de fattige områdene. Besøkene fra Norge hadde med seg klær,etc som firma i vårt land hadde gitt gratis fra seg.
Tankene som satt igjen hos de som hadde vært med på turen, var : Vi vet ikke hvor godt vi har det i Norge!

Men vil Gud ikke være bygningsmann, me fåfengt på huset byggjer, lyder salmen, og det er noe en må huske på mer og mer i disse dager.

"Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg." Matt 25,44