"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke
hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." 1 Pet 2,9-10.

En ny uke er begynt, men Jesus er den samme, ja, i dag ,i går, ja, til evig tid. Dagens drypp forteller oss hva vi er i Jesus Kristus. Peter forteller oss at vi som hører Jesus Kristus til er en utvalgt ætt, ja, vi er faktisk et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom. På dette grunnlaget skal vi forkynne om hans storhet, som tok oss ut fra det mørket vi var i, til sitt underfulle lys. Vi ble ikke regnet som et folk, men etter at vi tok imot Jesus, så blir vi faktisk kalt Guds folk. Vi var uten miskunn, men det har vi nå fått av Jesus Kristus.

Ham elsker vi nå, enda vi ikke har kjent ham. Ham tror vi på, enda vi nå ikke ser ham. Og vi fryder oss med en usigelig og herliggjort glede, når vi så vinner fram til endemålet for vår tro, som er sjelenes frelse. Om denne frelsen var det profetene i det gamle testamentet gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som vi skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når de forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort for oss ved dem som forkynte oss evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen - dette som englene trakter etter å skue inn i. Englene er alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for vår skyld, vi som skal arve frelse, sier Hebreerne 1,14.

Dette er en trygghet å vite, at vi har englene rundt oss, som står oss bi.

Husker du når Peter var fengslet og da han natten før Herodes skulle
føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Plutselig stod en Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Engelen støtte Peter i siden og vekket ham med ordene: "Skynd deg og stå opp!" Med det samme falt lenkene av hendene hans. Engelen sa til Peter, at skulle spenne beltet om seg og ta skoene på! Han gjorde så. Da sier engelen til ham, at han skal kaste kappen om seg og følge etter ham!  Peter gjorde som engelen sa og gikk ut etter ham. Men Peter forsto faktisk ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, for Peter trodde at han så et syn.De gikk så forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg av seg selv. Da gikk de sammen ut, og fortsatte én gate til endes, men plutselig forsvant engelen for Peter. Først da kom Peter til seg selv og sa:

"Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på." Apg 12,11

Peter gikk så til huset hvor han visste at mange var samlet for å be for ham. Han banken på portdøren, men da tjenestepiken hørte Peters stemme, ble hun helt fra seg av glede og gikk inn å sa at Peter var
utenfor. Men de sa til henne, at hun var fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: "Det er hans engel!" Apg 12,15b.

Engler finnes altså, og de passer på oss!