"Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp!" Joh 11, 23

Lasarus var død og hans to søstre levde tilbake. Alle tre var venner av Jesus. Men hva hjelper det når noen er død av dine nærmeste, for da er det bare tomheten tilbake. Men Jesus hørte på sørgeropene deres og gir dem trøst, at bror deres skal stå opp. Men trøst er en ting virkeligheten er en annen, men Jesus var også glad i Lasasus, at han også gråt. Da hans motstandere så at Jesus gråt, så mumlet de sammen om at han som gir blinde syn etc, kunne ikke han gjort det slik at han ikke døde.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sa at de skulle ta steinen bort! Marta, den dødes søster sa da til ham:
"Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager."

Jesus sa da til henne: "Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" jfr vers 39-40.

Noen ganger opplever alle dette problemet, kunne ikke Jesus gjort det slik at ikke denne ulykken etc skjedde? Svar på våre spørsmål er det bare Han som vet. Noen ganger viser han hva bedene hender fra kristne medfører for folk som er i fare, slik som søster Annie som virket i Kina fra 1938-1951 opplevet :

En dag kom Annie og ei til på vandring mellom to landsbyer oppe i fjellene. Det var tidlig på våren og kraftig regnskyll hadde gjort elever digre i løpet av natten. Vannet fosset omkring og de var nødt til å  krysse ei stri elv.  Plutselig mistet de fotfestet og de falt i elva. Da ba Annie om at Herren måtte minne noen om at de skulle be for dem. De ble ført nedover elvestrykene i rasende fart, men til alt hell drev hun rett mot en stor stein midt i elveløpet. Hun klarte å klore seg fast og hennes lille hjelper kom etter og hun fikk tatt tak i henne også. De ble så oppdaget av noen som jobbet på elvebredden og som hjalp dem inn på fast grunn. - Så hendte det på en tur til Norge mange år senere, ble hun bedt inn til noen kjente i Asker. Kona i huset kunne da fortelle at den og den datoen, opplevet hun noe merkelig i fjøset da hun melket kyrne en ettermiddag. Hun ble minnet om å be for Annie og da satte hun bøtten fra seg og løp inn i stua for å be. Klokkeslettet var nøyaktig på det tidspunktet Annie og medhjelperen var i fare. Livet til søster Annie finner du i boka til Arvid Møller (Lunde Forlag)

"Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord," Joh 6,6

Ønsker med disse ord, en riktig velsignet sommer!