Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Sal 16,8-9

Er du en som er morgengretten, liker ikke å smile før langt utpå dagen. Frokosten er bare et nødvendig onde, ellers så hadde du sløyfet den. Ja, tittet litt på nettet om følelser som er erfart, ja , en skriver følgende:

"Jeg har hørt de mange som sier de ikke ville levd foruten tilstanden og dens følelsesmessige fasetter. Ja. Jeg savner de lyse, lyse sommernettene, de som aldri tok slutt. Dagene da jeg sang «Tenk å få våkne» av full hals og danset over gulvet. Men prisen er for høy. Jeg, og veldig mange med meg, har vært gjennom de mørkeste timene. Slik sett er erfaringen med tilstanden en gave. Nå er hver dag et mirakel."

En annen skriver :

"Når jeg står opp, er det som oftest med et snev av glede. Ja, faktisk! Det hender jeg er så trøtt at det eneste som svirrer rundt i hodet mitt er at jeg ønsker å sove mer. Men jeg vet at jeg ikke har muligheten til det. Pliktene kaller. Derfor tvinger jeg meg selv til å tenke annerledes. Og det hjelper!"

Sangeren Wiggo Rogsvåg synest jeg var best å høre på om morgen, da han sang følgende :

"Tenk å få våkne til en ny dag,
hvor alt er harmoni
Og du kan glede deg å si:
Jeg frelst og jeg er fri!
Kjenne gleden i mitt hjerte,
det er det som gjør meg glad.
For det gikk opp for meg en dag.
at han lever i meg!"

Måtte vi alltid ha denne gleden i Herren i våre hjerter, særlig vi som er frelst og fri! Jesus lever jo innom meg i mitt hjerte!

God helg!