"Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; for Herren har hørt din nød. Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre." 1 mos 16,11-12 (1930)
Bakgrunnen for dagens drypp hadde seg slik at Sara, Abrahams kone, fikk ingen barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar hos seg og da sa Sara til Abraham: «Du vet, Herren har ikke villet la meg få barn. Gå nå inn til trellkvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.»
Abraham gjorde som Sara sa. Abraham hadde da bodd ti år i Kanaan, da tok hans kone Sara trellkvinnen sin, Hagar fra Egypt, og lot sin mann Abraham få henne til kone. Han hadde omgang med Hagar, og hun ble med barn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på sin matmor. Da sa Sara til Abraham:
«Du har ansvaret for den urett jeg lider. Jeg har selv latt deg ta min trellkvinne i favn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal avgjøre saken mellom meg og deg!» Abraham sa da til Sara: «Du rår selv over trellkvinnen din. Gjør med henne som du synes.»
Sara var hard mot henne, så Hagar rømte sin vei. Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur. Han sa til henne: Hagar, Saras trellkvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen? Hun svarte: Jeg har rømt fra Sara, min matmor. Da sa Herrens engel til henne: "Vend tilbake til din matmor, og bøy deg under hennes hånd!» Og han fortsatte: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så tallrik at ingen kan telle den.»
Tanker en kan gjøre seg av dette dryppet, er at det kan koste en dyrt å gå en lettvint vei for å komme seg utav en krise. Abraham hadde sagt til Herren:
"Meg har du ikke gitt barn, og en trell i mitt hus kommer til å arve meg. Da kom Herrens ord til Abraham, og det lød så: "Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving." Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli." Abraham trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig."
Med disse ord i Abrahams hode og med Sara sin tillatelse og oppfordring til å gå inn til hennes trellkvinne, så Abraham sikkert for seg ætten som Herren hadde lovet ham. Derfor gjorde han villig det som Sara sa til ham og resultatet ble en gutt, som ekteparet Abraham og Sara, regnet som sitt barn. Men barnets mor,Hagar, så ned på sin matmor, for nå hadde hun født Abraham en sønn, noe ikke matmor Sara hadde innfridd ham. Sara ble harm på sin trellkvinne og bad Abraham om å kvitte seg med henne og barnet. Dagens drypp handler om forløpet til sønnens Ismael fødsel. Hagar gikk tilbake til sin matmor.
Gud sa senere til Abraham: «Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; Sara skal være hennes navn. Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne også. Ja, jeg vil velsigne henne så at hun blir mor til mange folk; konger over folkeslag skal gå ut fra henne.»
Sara fødte Abraham en sønn som Gud hadde sagt og i dag ser vi også oppfyllelsen av dagens drypp, i det Ismaels ætt har slått seg ned rundt sine halvbrødre's Isaks ætt, som er bosatt i Israel. Så derfor er det underlig at verden ikke forstår at Israel er kommet for å bli. Herrens ord står fast.
"Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (Kap 22,15.18)