"Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid." Amos 5,13
Under krigen 1940-1945 i vårt land ble vi overfalt av Hitlers hær som kom fra Tyskland. De troppene inntok hele landet vårt, alt var godt planlagt av Hitler.
Men Norge som nasjon var uforberedt på krig, vi hadde ikke satset på å ha et sterkt forsvar, vi trodde på fred og ingen fare.
Under hele krigen lærte folket vårt å si minst mulig høyt til hverandre om tyskerne, for kom ordene fienden for øre, ble det ikke lett for de som ble tatt inn til avhør. Men mange lærte å bruke andre metoder enn å snakke høyt om fienden, de anskaffet seg radio og sendere til å formidle og motta beskjeder fra England.
En av våre naboer hadde lurt unna en radio, for tyskerene tillot ikke at noen hadde radio i huset. Han gjemte den på loftet og hver dag ved middagstider tok han seg en tur ned på byen og snakket med folk om, at nå var det like før England kom oss til hjelp. Hvor har du hørt det? spurte folk ham : Jeg hørte det på gaten i dag, var svaret fra ham. Men de som var aktiv med i motstandsbevegelsen fikk stadig beskjed om å flytte til nytt sted, for tyskerne hadde fått nyss om virksomheten deres.
"For støtt der nordmenn væra med, når Norges merke skal hoggast ned ," skriver Sivle. Der er alltid en sviker, som ikke kan tie med opplysninger som fienden ikke skal vite.
Ordsp 10,19 gir et formanende ord i slike tilfeller:
"Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme."
Vi lever i en moralsk oppløsningstid, en tid hvor folket vårt gjør ting som er moralsk forkastelig. En liten gruppe med avvikende livsstil, forlanger og presser på med sitt levesett. De krever å bli akseptert , noe som fører til forandring av våre lover. Guds lov er ikke på høyde for dagens samfunnsutvikling, mener de, den må byttes ut med vår velutviklet forstand. -- Hvor var Gud? sa amerikanerne da de to tårnene i New York ble truffet av to fly, og mange ble drept da bygningene falt sammen. En kvinne svarte dem: - Dere har tatt Bibelen utav skole etc fordi dere ikke tror lenger på en allmektig Gud, men nå da denne ulykken skjer, da spør dere hvor er Gud? Hun mente at hvorfor regnet de med Gud , en som ikke fantes i deres hoder.
Lot som var brorsønn til Abraham valgte å slå seg ned ved byene Sodoma og Gomorra, noe som senere viste seg å være et dårlig valg. Apostelen Peter skriver i sitt andre brev, kapitel 2, i versene 6-9 :
"Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der. Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde. Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag, først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem."
Vi lever ennå under Herrens "nådedager", hvorfor er ikke Jesus kommet tilbake enda, da vi ser alt det umoralske liv på jorden?
"For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." Pet 2 ,3,8-10.