" Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.  Men de sa imot og hånte ham, og han ristet da støvet av sine klær og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres egne hoder. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»  Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus som trodde på jødenes Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.  Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt." Agj 18,5-8.

Et ordtak sier at det er av sine egne en skal få det. Paulus fikk oppdraget om å forkynne evangeliet for hedningene, dvs mennesker som ikke var jøder. Paulus var jøde selv og var en ivrig "motstander" av Jesus og hans lære. Han var en lærd mann i skriftene til jødene og tok på seg å fange alle disse som trodde på Jesus som Messias og få dem fengslet i Jerusalem. Men en gang møtte han Messias i et syn på vei imot Damaskus, siden ble han en Jesu venn og ble kalt til apostel for hedningene. Dagens drypp forteller om en gang han var ivrig opptatt med å forkynne og vitne for jødene i synagogen i byen, det han før ikke trodde på selv, nemlig at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham. Da gikk Paulus over til nabohuset til en mann som hette Titius Justus og forkynte evangeliet, slik at synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.

Jesus var den som fikk oppleve dette først, vi leser fra Johannes evangeliet kap.1, versene 11-13:

"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud."

Dette fortsetter i dag også med mennesker som oppdager Jesus og blir frelst, de blir sjelden mottatt i sin egen omgangskrets.
Ofte hører vi om ungdommer som har vært på "kjøret" i mange år, gjerne med fengselsopphold bak seg, at de er blitt frelst og lever nå for Jesus. Snakker en med mennesker i hans/hennes bygd eller by som kjenner de som er blitt frelst, så sukker de nærmest med ordene: "Ja, var det noen som trang å bli frelst, så måtte det være ham/henne." Selv levet de så rolig og sindig liv at for dem var det ikke aktuelt å bli frelst og bli en kristen.

En kristen blir man bare med å oppgi alt sitt eget, omvende seg fra verdens liv, og bli født på nytt med et liv sammen med Jesus.
Eget strev vinner ikke fram, men en innrømmelse i sitt hjerte, - jeg er fortapt uten Jesus!

"Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den." Hebr 12,14

God helg!