"Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund."  Matt 8,5-13

Hvem har makten? Husker du ordene til Pilatus da han skulle dømme Jesus: «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?» Joh 19,10. Pilatus trodde han var "sjefen" over Jesus, motsatt av hva offiseren i dagens drypp trodde. Hva forteller det oss om de to "tjenerne" til keiseren? Jo, offiseren hadde tydeligvis hørt om Jesus virksomhet og den helbredende kraften han hadde. Det synes ikke som Pilatus var orientert om Jesus sin virksomhet, for han la ingen ydmykhet for dagen, ansikt til ansikt med Jesus. Derimot tok han fram sitt verdslige "våpen" , makten som var gitt ham i embeds medfør.
Derfor måtte Jesus irettesette ham med ordene: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» Etter dette forsøkte Pilatus å gi ham fri. Men da ropte jødene: «Gir du denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg på dommersetet,og dømte så Jesus til døden på et kors.

Offiseren i dagens drypp bad Jesus om hjelp for sin tjener som lå lam hjemme hos ham med store smerter. Jesus sa til offiseren at han skulle komme hjem til ham og helbrede den syke tjeneren hans. Men offiseren visste at i Jesu øyne var han ikke verdig til å ta imot ham i hans hus, "men si bare et ord, så vil gutten bli frisk," sa offiseren til Jesus. En slik tro hadde ikke Jesus funnet hos noen i Israel. Derfor ble svaret fra Jesus positivt : «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.»
Men til jødene sa han : "Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner."

En arving er et menneske som er tiltenkt en gave fra en person, som inntrer ved giverens død. Jesus sa at "arvingene til riket" skulle kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner. De troende har seiret ved at Kristus har seiret for oss. Menigheten har alt arvet alt og alle ting. Gud gjør oss til arvinger, ved bekjennelsen av Hans sønn. Jødene var de som var tiltenkt som arvinger til riket, noe som Johannes i sitt evangelium bekrefter i Joh 1,11:

"Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham."

Hva da med jødenes frelse fra Golgata kors tid? Svaret finner vi gjengitt i vers 12: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Jødene har et løfte av Herren om et land (1948)og frelse for folket , vi leser fra Jesaja 66,8 :

"Hvem har hørt noe slikt,hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag,kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom. Jes 66,8.