"Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp. 20,12-15
Dagens drypp omhandler sluttakten i Guds avslutning av menneskeheten fra dag 1 til oppgjørets time foran Guds trone. Nådetiden er ute og de som ikke hadde navnet sitt skrevet inn i Livets bok, ble kastet i ildsjøen. Dette dryppet fikk en mann til å våkne opp fra sitt ikke kristne liv, han skrev følgende i et avisinnlegg:
"Jeg glemmer ikke høsten 1987, da jeg søkte Gud ved å lese i Bibelen, som en ikke-kristen. Jeg forsøkte å få kontakt med skaperen, uten at jeg skjønte hvordan. Jeg leste da NT for andre gang, og kom til den siste boken i bibelen, Johannes Åpenbaring."
-Da han så kom til bibelverset i dagens "drypp" og leste det, da kom
Ånden over ham og overbeviste ham om synd og dom. Det var som en stemme som talte til hans indre og sa: «Der vil du havne, om du ikke vender om».
Han begynte å gråte. Han ble overbevist. Seks måneder senere så tok han imot Jesus og ble frelst.
- Idag er han glad for at Gud åpenbarte dette for ham, for denne åpenbaringen har fulgt mannen hele livet siden og den har gjort at han ikke har valgt de enkleste veiene i sin trosvandring. Han har erfart at synd faktisk dra ham tilbake bort fra korset og til fortapelsen. Han har alltid tatt det på alvor.
Jeg leste nylig en uttalelse fra vår finansminister som lød:
- "Vi kan ikke bevilge oss ut av ledigheten. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstilling og flere arbeidsplasser."
- I et evighets perspektiv kunne en omskrivet sitatet slik: Vi kan ikke bevilge oss ut av fortapelsen. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstille oss for å få flere med på himmelveien."
Israel har et problem med sine halvsøsken, de nekter å godta Israel sin eksistens og freden uteblir. Israels tidligere statsminister Golda Meir uttrykte det en gang slik :
"Det blir ikke fred med araberne før de elsker sine egne barn mer enn de hater oss."
Konklusjonen på dagens drypp må bli :
"I dag, om dere hører hans røst,så forherd ikke deres hjerter som den gang de trosset meg," Hebr 3,15