"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Ordsp 27,5

Vi er inne i en turbolente tid i vårt land, Europa og i verden for øvrig. Vårt land har vært regnet som et kristent land. I de seneste tiår har vi hatt en omvelting i hele vår samfunnsstruktur, kristendommen er blitt kastet ut i flere og flere fora. Kommuner, fylker og stat har kastet kristendomsfaget i skoleverket ut. De som har uthulet vårt kristne fundament i Grunnloven er veldig glade over at vi ikke har et rike som bare bekjenner seg til Jesus Kristus, men at vi er et rike som 
likestiller alle trosretninger. Da blir det slik som det ble sagt(fritt gjengitt) i en storsamling i Frankrike nylig av en av lederne : Ja, her står vi skulder til skulder sammen,for det kan vi gjøre fordi vi har ingen fast religion i vårt land.

Jødene i det gamle testamentet fikk flere innvandrere som ikke var jøder og trodde på deres Gud, men de tilbad sine avguder. Gud tillot at de fikk tilbe sine avguder, men til sitt folk var han klar : "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så kom Jesus og frelste hele menneskeheten ut av synden, både for jøder og grekere, og tilbedelsen som heretter skal gjøres til Gud er gjennom Jesus Kristus.

En kristen broder fortalte meg en drøm han nylig hadde hatt. Han drømte at han så et fint fuglereir i et fint tre, og fuglen lå i sitt reir på flere små egg. Plutselig ser han at en stor fugl kommer og legger seg i reiret, det skjedde da fuglemoren i reiret var borte for å finne mat. Så fløy inntrengeren bort og tilbake lå et stort egg, sammen med hennes små egg. Fuglemoren merket ikke at et større egg var kommet, men la seg på reiret som ingenting var hendt.
Plutselig fikk broderen se i drømmen, at det store egget var klekket ut og denne fuglen tok så stor plass, at fuglemorens egg ble kastet ut fra reiret. Til slutt var bare den "fremmede" fuglen igjen i reiret, men fuglemoren fløy fram og tilbake med mat til denne fuglen. Fuglemoren gjorde som før, som om ingenting var hendt med sine egne egg. Der stoppet drømmen, sa broderen. "Kan du tolke hva drømmen vil si oss," sa broderen til meg.

Jeg sukket til Herren og det som kom i mitt indre var:

Treet er vårt land, reiret var vårt kristne fundament, nedlagt i Grunnloven. Så kom "inntrengeren" inn og la et egg som tilhører "verden", mens vi troende som representerer fuglemor, ikke har lagt merke til det som er hendt i vårt land. Avguden har fått overtaket og den har kastet ut den kommende generasjon som ble født i et kristent land, og vi som folk mater den kommende avguden, som ennå ikke er fullvoksen. Men vi som folk merker ikke at vi "jobber" for livet i å mate på den fremmede fugleungen som er kommet i vårt i reir, vår kristne tro.

Er det for sent å snu på denne utviklingen? Guds ord gir oss svaret :

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." 2 Krøn 7,14.