"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?" Amos 3,3
Noen ganger hører du på nyhetene, at den ene statsmannen ikke vil stå avbildet sammen med en annen. Grunnen er at den ene ikke liker den andre, fordi den andre har en styreform som bryter med dagens. Du skjemmes av å bli regnet som "kjendis" sammen med den diktatoren. Like barn leker best, heter ordtaket, og slik er det faktisk. Vi husker alle de fine bildene som har vist to parter trykke hverandre i hånden, der de først har signert en avtale der de er blitt enige om ting som skal utføres i praktisk arbeid. Resultatet har hver gang blitt som dagens drypp:
"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?"
Ja, men de skrev jo under på avtalen og trykket hverandre i hendene og smilte til verdens presse-elite? Var det bare en bløff?
For den var det alvor, men for den andre var det bløff. Bløffmakeren hadde nemlig sammen med sin elite vedtatt at motpartens land skulle ikke eksistere, alt land var deres. Men de som skulle raderes ut av kartet, rakk villig fram hånden igjen og igjen, og nye avtaler ble underskrevet. Resultatet ble det samme, motpartens land skulle raderes bort av kartet. Men det rareste av det rare er at den som ikke vil akseptere deres land, får hele verden med seg mot folket som bor i det "utraderte" land. Milliader av kroner gis til denne mannen som styrer en folkegruppe, som ikke eier noe land, men som vil ha sin egen stat uten motpartens eksistens.
Som liten sang vi en sang på søndagsskolen : ”Over berget, ned i dalen... vil jeg følge når Jesus kaller meg. – Jeg vil følge, følge Jesus … jeg vil følge når Jesus kaller meg.”
-Jesus sier ”Om noen vil tjene meg, må han følge meg.”(Joh 12,26)
Å være kristen, er nettopp å følge Jesus, men jeg er ikke sammen med ham uten å ha villet det. Tenker jeg så tilbake på uka som har gått og så tenker etter hvordan Jesus og jeg har hatt det sammen? Har det virket inn på mitt liv at jeg har fulgt ham: - I hjemmet mitt – ute blandt menneskene – sammen med mine trossøsken – i forholdet til mine penger – i mitt forhold til Ham? Resultatet er at Jesus holder hele avtalen, men jeg faller ofte fra avtalen, Jesu ord. Men da jeg bekjenner mine feil, så tilgir han meg og vi går videre sammen.
"Det er ikke en fiende som håner meg – det kunne jeg nok tåle, ingen uvenn som ydmyker meg – da ville jeg gjemme meg for ham. Nei, det er du, min likemann, min gode venn og kjenning,– vi som hadde fortrolig samfunn og vandret i festtog til Guds hus." Salme 55,13-15.