"Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.  Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.  Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." Heb 1, 1-3.

Forfatteren av hebreerbrevet viser til hvordan Gud i fordums tid talte til fedrene gjennom profetene, en tidsperiode på ca 4000 år var da slutt, men nå sier forfatteren til brevet er en ny tid kommet. Han påpeker at de siste tider var kommet, for nå var profetenes tid forbi, nå taler Gud til oss gjennom Sønnen. Dette begynte for snart 2000 år siden, da han  fullførte renselsen for våre synder,  for da satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Jesus har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Jesus var den som hadde den utøvende makt  av sin Far,til å skape og forme jordens tilblivelse.

Skolene i landet vårt har ikke en fasit på hvordan jorden og universet ble til, men de forteller hva noen har kommet fram til. Da snakkes det om en The Big Bang, også kalt det store smellet som er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Bibelen forteller oss hvordan jorden ble til og hvordan Gud skapte menneskene. Men det er ikke mange som vil tro slikt uten de vet hvem Gud er. Derfor kom Jesus til oss jordboere fra himmelriket sitt for å frelse oss fra synden som vi arvet etter Adam og Eva`s fall i Edens hage. Gud ønsket at menneskene skulle komme å tilbe ham. Guds tilbud, som lyder enn i disse siste tider, er følgende :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." Joh 3,16.

Vårt land var et pionærland for å fortelle folk i Afrika, Asia og andre land langt borte fra oss om Jesus, som Guds sønn og vår frelser. Mange dro fra Norge til Afrika, India etc for å vie sitt liv for evangeliet, det glade budskap om Jesus Kristus. Flere nordmenn ble drept av de innfødte i landet de kom til, for å fortelle dem om Jesus.
Presten Hans Egede (1686-1758) reiste ut til Grønland som misjonær i 1721 etter å ha ventet på et kongelig kall til tjeneste. Men det ser ut som om han dro ut fra Norge for først gang i 1718 etter å ha sagt opp sin prestestilling i 1717 for å begynne som misjonær.

Hans Schreuder var den første misjonæren som ble utsendt av Det Norske Misjonsselskap (stiftet 1842). 1. nyttårsdag 1844 gikk han i land i Natal i Sør-Afrika. Hans mål og misjon var å bringe evangeliet til zulufolket. En annen kjent misjonær het Lars Skrefsrud, som i 1864 ble sendt til India (Bihar). Han ble opphavet til Santalmisjonen. Mange andre kvinner og menn dro ut til fjerne kyster for å bringe evangeliet om Jesus  til "hedningene".

I dag høster vi frukter av deres arbeid. Vårt land som har vært en foregangsland med å gi ut Guds ord til "hedningene", er nå kommet så langt i kunnskap at vi har vendt oss bort fra Jesus og hans frelse. Den oppvoksende slekt i vårt land må få høre evangeliet fra misjonærer som kommer fra land som våre forfedre hadde virket som misjonærer. Men enda har vi mange i vårt land som tror på Jesus som sin frelser og forløser, og mange unge er blitt tent av Jesus i dag.

Vi må ikke skjemmes av å tro på Jesus, for da vil Jesus en dag skjemmes av oss og da vil han vende seg bort fra oss ved sitt komme.

"Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." Matt 10,32-33