"Frels meg fra lepper som lyver, fra falske tunger, Herre! Jeg ønsker fred; men sier jeg et ord, så er de klare til strid." Salme 120,2 og 7.
- Hver dag møter vi mennesker på vår daglige vandring. Noen mennesker du møter hilser du bare på, uten å si et ord. Andre mennesker kjenner du litt mer og du tar deg tid til å prate litt i forbifarten. Det kan begynne med været, for så fortsette med landets problemer. Da kommer en inn på politikk og du vet nøyaktig hvor din møtende venn står politisk, så da sier du ikke noe imot hans ord, men jatter med og smiler. Men så tar din venn helt av og da er du snar til å si: "Det var hyggelig å snakke med deg, men jeg har et oppdrag som må gjøres. Ha en god dag!" Du viste en god fasade imot din venn uten å si din mening om temaet.
- Lenger nede i gaten møter du på en gammel kjenning fra skoledagene. Vennen er kommet seg høyt opp i samfunnsstigen og du tenkte at han har ikke tid å snakke med meg. Men der tok du feil, han hadde veldig god tid og snakket om skoledagene dere hadde sammen. Du la ut om din karriere og hørte nesten ikke på hva vennen sa til deg, helt til han avbrøt deg med ordene : "Jeg er blitt en kristen nå,en slik som du var i vår skoletid. Du vet jeg var en flåkjeft mot Gud og dere kristne."
Nå traff han spikeren på hode,du hadde valget å jatte med ham, slik at han trodde at du fortsatt var en kristen. Men motet ditt sviktet,du ville ikke skuffe ham.
Han hadde jo vært ute i verden lyster, men ble innhentet av frelseren Jesus, slik som du ble i din ungdom. Du valgte å ikke tone flagg, men jattet med ham så godt du kunne. Men det du ikke regnet med var at vennen din hadde mottatt Den Hellige Ånd i sitt hjerte, og dermed avslørte Ånden for ham, at du snakket usant til ham.
- Når tid gikk du bort fra Jesus? Spørsmålet kom som lyn fra klar himmel over deg. Hva skulle du nå si? Hvordan kunne han vite at du var blitt en frafallen kristen?
Du var avslørt og måtte gi deg til kjenne med sannheten. Vennen så på deg vedmodig og sorgfull. Når tid ble Jesus for brysom for deg? Skuffet han deg?
- Da fortalte du om din egen karriere og at du på høyskolen ble innprentet med så kloke ord, at Jesus og Gud ble noe uvirkelig. Så kom festerlivet inn med helgene og snart så var du borte fra Jesus og trosøskene dine.
- Men skolevennen din som også hadde gått på samme karrierestien og hadde gått for deg, møtte "veggen" til slutt. Livet var ikke verdt å leve, og straks før han ville gjøre slutt på det, kom en kristen broder ham i møte. Han fortalte at veien for ham var å følge Jesus, og da kom din skolekamerat på deg, at det hadde du vært.
Kort fortalt, så ble det til at mannen bad han til frelse. Der og da kom Den Hellige Ånd over ham og han ble født på nytt og talte med nye tunger.
- Hvordan er det med deg som leser dette? Er ditt liv bare en fasadebelysning? Du taler med to tunger. Sier en ting når du er sammen med folk, men kommer du til diner egne, så sier du bare dritt om personene. Dette er ikke rett og oppriktig av deg, du må tilbake til Jesus på Golgata kors. Han tok våre synder på seg, slik at det livet jeg nå lever det lever jeg for Jesus. La oss rense våre hjerter og tanker i Jesu blod.
"...jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg." Gal 2,20.
God helg!