"I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.  Nå kom han til templet, ledet av Ånden. " Luk 2, 25-27a.

Dagens drypp omhandler å bli ledet av Den Hellige Ånd i sitt liv. Simeon var en rettskaffen og gudfryktig mann. Han ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede. Denne dagen som dryppet forteller om var dagen Simeon ventet på, nemlig å få se Messias, Guds salvede. Det skjedde da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:  "Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel."

En broder som elsker å bli ledet av Ånden, fikk en gang telefon fra en kjenning med spørsmål om han kunne gå til x og gi han en blomster fra ham. Mannen var kreftsyk. Jo, broderen gikk og tenkte i sitt stille sinn, at denne karen skulle han få lede til frelse.
- Han banket på døren og der åpnet den kreftsyke mannen døren og bød han velkommen inn. Broderen kom i snakk med mannen, og snart var samtalen om hvorledes han skulle bygge ut løa og det han skulle satse på framover. Men ikke et Guds ord fikk han sagt, men han bad i tunger lydløst, der han satt i stua til mannen. Vel hjemme ble han så anklaget i sitt sinn om hvorfor han ikke hadde sagt noe om Gud til mannen. Dagen etter besøket gikk han ikke på jobb, han var helt utslukket, ikke neste dag heller gikk han på jobb. Så kom tredje dagen og da fikk han telefon fra mannen som hadde gitt den kreftsyke blomster. Han fortalte at mannen hadde greitt å komme seg ned til bygda hvor giveren av blomsteren bodde. Der og da hadde han fått bedt mannen til frelse og så døde mannen i armene hans, der og da. Da skjønte min broder hvorfor han ikke fikk be mannen til frelse.

Vi troende venter på at Den Hellige Ånd skal komme over oss, slik at vi kan bli ledet av Ånden til dem som venter på Guds frelse. "Noe må snart skje," sier mange kristne i dag. Ja, Israel er urviseren på tidsuret, og vi ser at det begynner å røre på seg i landet Israel. Jødene kommer hjem fra all verden og det øker bare på. Vi må bare holde motet oppe og be om vekkelse for menneskene som trofast går til sin menighet.

"Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet." 1 Joh 5,12