"Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud . I bokrullen er det skrevet om meg." Hebr 10,5-7.

Forfatteren av Hebreerbrevet beskriver Jesu oppdrag på denne jord, gjengitt fra salme 40,7-9:

"Slaktoffer og gave bryr du deg ikke om,– du har åpnet mitt øre; brennoffer og syndoffer krever du ikke. Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.»

I dagens drypp stadfester Hebreerbrevet at første delen av profetien i Salme 40 ble opphevet ved Jesu komme til denne jord, for det står skrevet at:
«Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Jesus opphever altså det som først er nevnt i salme 40, for så å la det andre gjelde. I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Jesus gir oss nåde, dvs syndene våre er tilgitt overfor Gud, kun av Jesu nåde, ikke med våre rettferdige gjerninger.

Paulus skriver i 1 Kor 13,1-3 : "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, gheda gagner det meg intet."

Hvorfor gagner det ikke oss, når vi gjør slike gode gjerninger? Nei, det gagner oss ingen ting om kjærligheten uteblir. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. For kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt,sier Paulus i samme brev.

Jesus holdt ikke sannhetens ord tilbake, men han uttalte det alltid i kjærlighet. Han fordømte hykleri, vantro og synd, men det var tårer i hans øyne når han uttalte sine skarpe irettesettelser. Han gråt over Jerusalem, byen han elsket, men som ikke ville ta imot ham som var «veien, sannheten og livet». De forkastet ham som Messias, Frelseren, men han behandlet dem med medlidenhet. Han ofret seg selv for menneskeheten. Alle mennesker er verdifulle i Jesu øyne. Derfor sier han enn i dag :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,28-30

God helg i Jesu navn!