"I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.  Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."  Joh 14,2-3

Har du tenkt på at jødisk bryllupsskikk symboliserer frelsen i Jesus?

"Here comes the bride" av Richard Booker er et forklarende hefte om jødiske bryllupskikk. Den norske utgaven finnes her: http://Her kommer bruden.pdf.

Når en leser dette heftet blir en slått av hvilken helhet Bibelen viser om  frelsen Gud har gjort tilgjengelig for både "jøde og greker." Begge testamentene er sammenvevet med mange synlige og usynlige tråder. Vi har uttrykket " som en rød tråd" og da mener vi at noe går igjen om vi f.eks leser en bok.  Den røde tråden i Bibelen er at  Messias er brodert inn i alle bøkene i både det nye og det gamle testamentet,både i og mellom linjene.  Og da må en noen ganger kjenne til de jødiske skikkene skal en oppdage disse trådene og denne kunnskapen er vel ukjent for mange av oss kristne.

Den jødiske bryllupstradisjon strekker sitt innhold som et symbol på oppbygningen av Yeshua's messianske frelsesplan for Israel. Nemlig den evige pakten som Gud gjorde med Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere, Israels folk. Også vi "hedninger" ble med i denne pakten da vi aksepterte den frelserbrudgom som portretteres i den jødiske bryllupsskikk. Bryllup i jødisk skikk er et uttrykk for kjærlighet og forpliktelse, som får en dypere mening straks når en ser den i lys av Messias.
De to som skulle gifte seg måtte inngå en pakt Paktsinngåelsen besto av omfattende detaljerte sekvenser, hvilke hver og èn henspeiler på evangeliske elementer av frelsesplanen som Yeshua(Jesus) tilkjennega i liv og lære. Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene og alt han representerte og refererte til var jødisk, også hans talemåter om evangeliet.

Ekteskapsprosessen besto av utvelgelse av brud, ektepaktskontrakt, trolovelsesfasen, brudens kjøpesum, aksepteringens beger, forberedelse av bryllupskammeret, brudens forberedelse, bryllupsfasen, henting av bruden, fullbyrdelse av ekteskapet og til slutt feiringen. Analogien til pakten mellom Gud og mennesker ligger bl.a. i de kristne sakramenter, kjent for de fleste. Ekteskapskontrakten er pakten uttrykt i Torahen, som er de 5 Mosebøkene. Brudens kjøpesum indikerer Yeshua's død og oppstandelse, og aksepteringens beger er bilde på nattverden. Den unge trolovede kvinnen gjennomgikk i sin forberedelse et rituelt renselsesbad som er et bilde på dåpen med full neddykkelse i vann.

Forberedelse av bryllupskammeret symboliserer Jesu ord i dagens drypp. Brudens forberedelse henspeiler på Guds folk som gjør seg rede til å hentes når Messias brudgommen kommer tilbake. Bryllupsskikkens tidspunkt for brudgommens ankomst er nemlig hemmelig, bare kjent av brudgommens far. 
Slik også med Jesus gjenkomst. Jesus snakket med disiplene om de siste tider før han kommer tilbake , jfr.Matt.24,36: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." 

I to tusen år har vi "hedninger" fått del i den messianske frelse ved Yeshua(Jesus). Vi har fått nyte godt av jødenes evige paktsforhold til Gud, og vi drikker av det "levende vannet" som flyter fra offerlammets kilde.  Jødenes opprinnelige brudestatus har gjort det mulig for oss ikke-jøder å finne evig frelse på Jesus sine premisser. Vi kristne har ikke erstattet jødene, men vi kommer som et tillegg i den store frelsesplanen. Paulus omtaler dette i Romerbrevet kap. 11. Det edle oljetre med avbrudte grener (israelitter) og de innpodede ville kvister (hedningene, folkeslagene). For vi vet at Gud er mektig til å pode tilbake de opprinnelige edle oljegrenene som en gang sprang naturlig ut fra stammen , jfr.Rom. 11,23.

Det er dette vi ser mer og mer skje etter at jødene fikk tilbake sine fedres jord. Messianske menigheter sprer seg der det finnes jødiske bosetninger både i og utenfor Israel,det Hellige Land. Vi ser Gud er i ferd med å gjøre de siste forberedelser for å hente sin brud, det er en enhet av jøder og hedninger som har drukket "aksepteringens beger og renset seg i dåpens vann". En brud som kan stole på at trolovelsesfasen har en avslutning - nemlig en bryllupsfest og et evig liv i Guds rikes herlighet. Frelsen i brudgommen Yeshua-Jesus som elsker sin brud høyere enn sitt eget liv. Han ga sitt liv for oss som tror på Ham og en dag vil vi skjønne hva denne "kjærlighetshistorien" rommer i et univers av visdom, som vi skal få kjenne dybdene av i "Det Nye Jerusalem, vårt nye hjem.

"Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. ...." Gal 4,26a.