"Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingen ting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!» Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky som stiger opp av havet. Den er ikke større enn neven på en mann.» Da sa Elia: «Gå og si til Akab at han må spenne for og dra hjem, så regnet ikke skal hefte ham.» På et øyeblikk mørknet himmelen til med skyer og storm, og det begynte å stridregne. Akab steg opp i vognen sin og kjørte til Jisre’el. " 1 Kong 18,44-45.
Som gjenfødte kristne så bør vi ha et annet perspektiv i denne verden, enn de ufrelste har. Paulus sier i Rom 12,2 : "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."
-Vi fornyer vårt sinn, når vi tenker annerledes enn det verden gjør. Gjør vi slik Bibelen sier vi skal tenke, tenker vi som Gud selv? Som kristne trenger vi ikke være redde for framtida eller bekymre oss slik verden gjør. Men for å få tak i denne sannheten, så må vi studere Guds ord slik at det fyller våre sinn og handlinger.
"Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham." Sal 34,8.
Å ha troens fulle visshet, slik at vi tror Guds ord som det står, uten bortforklaringer, da er alt ting mulig.
- Dagens drypp omtaler profeten Elia som hadde Guds ord og tro i sitt hjerte. En lignende hendelse hendte for mange år siden i Midtvesten i USA, hvor de ble rammet av tørke. En liten by i området var fullstendig avhengig av jordbruk, men avlingene ble ødelagt på grunn av mangelen på regn. Så ble det erklært en dag for bønn og faste, hvor alle som bodde i byen og bøndene omkring skulle samles og bruke dagen sammen for å be om regn.
- På den fastsatte dagen for bønn kom en fem år gammel jente med sine foreldre til kirken for å be. Jenta hadde med seg en paraply og noen moret seg over paraplyen og de spurte jenta hva hun skulle bruke den til? Er vi ikke kommet sammen for å be om regn, og da vil ikke jeg bli våt på hjemveien,sa hun til dem.
De som spurte henne ble helt tause, de innså sin vantro. De var tross alt kommet sammen for å be om regn, og så var det bare denne jenta som hadde tro for regn.
Bønnene deres ble nå fullt av troens fulle visshet, at bønnene deres måtte bringe en forandring.
- Like før klokken ble fire om ettermiddagen begynte det å samle seg skyer på vesthimmelen. Før kvelden tok slutt hadde et rolig og bløtgjørende regn begynte å falle ned over hele deres område. Himmelen åpnet seg for disse menneskene og det rolige regnet varte i tre dager og netter. Avlingene ble reddet og det endte med at det ble den beste innhøstningen de noen gang hadde hatt. Alle husket nok troen til jenta med paraplyen. Hun fikk bønnefolket bort fra en religiøs plikt og vantro til en fornyet tro på at Gud ville høre og handle på deres bønner.
Jakob sier i sitt brev kap 1,vers 6-8:
"Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,splittet som han er og ustø i all sin ferd." Jak 1,6-8.
Ha troens fulle visshet-helg!