"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." Matt 7,13-14.

Mange ganger skrives og høres av kirkefolk : Ja, en skal gjøre kirkedøren vid og høy. Det som da menes er at folk skal være velkomne inn uansett tro og rase, da kan en ikke forkynne noe som støter dem ut. Jeg reagerte på de tankene pga bl.a. dagens drypp, hvor Jesus sier motsatt , nemlig at porten er trang og veien er smal som fører til livet og at det var få som fant den.

Men alt har sitt opphav og jeg tror tankene bak kirkens folk, kommer fra en salme som ble skrevet i 1642 og omsatt til norsk av bl.a. M.B. Landstad.
- Her snakkes om å gjøre døren høy (hjertedøren) og porten vid. For hvem skulle døren og porten utvides? Jo, for Jesus Kristus. Salmen er oppbyggende for vårt trosliv og lyder:

"Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.
Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
Han roper ut et nådens år,vår nød ved ham en ende får,derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal.
Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn!
Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
Ja, ved din hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet!"

Med dagens endringer innen kirke og samfunnslag så må en lære å ha "tungen" rett i munnen, slik at det er Guds ord vi tror på og forkynner ut til folket.

"Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!" 2 Kor 6,11-13.