Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. » 1 Mos 21,12

Abraham nærmet seg 100 år før han ble far og fikk en sønn, men sønnen var ikke med hustruen Sara, men hennes trellkvinne. Gud hadde lovet Abraham og Sara en sønn, men Sara visste at hun var for gammel til å få barn nå, og derfor brukte hun "hode" og sa til sin mann, at han kunne gå inn til hennes trellkvinne. Abraham gjorde som Sara hadde sagt og trellkvinnen ga ham en sønn. Men Gud hadde sagt at Abraham og Sara skulle få en sønn og det Gud sier det holder han. Derfor ble Sara gravid og hun fødte sin mann en sønn, slik Gud hadde sagt. For Abraham skulle bli far til en mengde folk, men dog gjennom løftessønnen Isak og hans  ætt. I dagens drypp  sier Gud at gjennom Isak skulle Abraham få en ætt som kalles sin. I Abrahams ætt skulle hele jordens befolkning bli velsignet gjennom Messias som skulle komme.

Messias er fra begynnelsen lovet i en pakt med Adam og Eva etter syndefallet, hvor Gud sier til slangen: ”Og jeg vil sette fiendeskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode og du skal knuse hans hæl.” 1 Mos 3,15.

Abraham fikk Guds løfte på at i hans ætt skulle alle folk på jorden bli velsignet fordi han lød Herrens ord.(1 Mos 22,18) Gud utvalgte seg Abraham, Isak og Jakob. Jakob ble av Gud kalt Israel, og fra ham kom tolv sønner, som vokste fram til et folk, som Gud utvalgte til å være hans eiendomsfolk.  Gud har til evig tid lovet jødene det landet,Kana’ans land som ligger nede i Midtøsten. Dette folket, jødene, har rett på landet, om de ikke har det, så har heller ikke vi rett på frelse i Jesus, jødenes Messias. Jesus selv sa at frelsen kommer fra jødene. Samme Gud som lover jødene landet, lover velsignelse i Messias til jordens befolkning. Alt henger sammen, og det kan ikke skille det ene fra det andre. Guds løfte om frelse og velsignelse i Messias, har ingen troverdighet uten at Abrahams etterkommere må ha rett på Kaan’ans land som sin eiendom av himmelens og jordens Skaper. Selv om jødene var ulydige senere og ble således spredd utover hele jorden, så sa Gud allerede i 5 Mos 30,4-5:

"Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.  Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre."

Konklusjonen på Guds veier med sitt eiendomsfolk kan sies slik som en skrev på nettet:

"Gud sier altså at han på et tidspunkt i historien skal samle jødene tilbake til landet han lovet dem. Han skal føre Abrahams ættlinger tilbake til Kaan’ans land. Tilbake til det Israel som deres fedre en gang eide. Med denne innsikten blir spørsmålet som reises i media i vår tid, om jødene og Israel har rett på sine landområder kontra palestinernes rett på land interessant. Da blir det rett og slett inkonsekvent viss kristne mennesker forfekter en palestinsk stat midt i Kana’ans land nå når staten Israel igjen er opprettet på jordkloden. Kristne mennesker må derfor vokte seg vel for å bli påvirket av denne verdens tankegang og holdninger. For den som vil være verdens venn blir Guds fiende. Har du ikke åpenbaring så skygg banen og søk åpenbaring. Du kan veldig fort befinne deg i en situasjon hvor du jobber imot Guds Ord. Da vil du bli knust, for Israels Guds Ord er som en hammer som knuser fjell og som en snublestein for alle dem som støter imot den.
- Nå er jo Gud mektig til å føre jødene tilbake til sitt land og opprette landets grenser slik Han har lovet dem uten at vi skal gjøre det for dem. Men vi som så gjerne tar tak i Jesus som frelser, vi kan ikke løpe fra det faktum at den samme Gud som lovet verden en frelser, også har lovet Abrahams etterkommere landet."