"Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse." Hebr 12,1-2.

Når selvmedlidenheten kommer for å besøke deg, vær da på vakt . Vår åpenhet og gjestfrihet mot den er tiden når du er sliten eller uvel.   Da faller vi lett for denne demoniske fellen , nemlig selvmedlidenheten ,den kan sette oss helt ut.  Å synes synd på oss selv er det ingen av våre omgivelser som liker, de skyr oss bare de ser oss komme imot dem.

Jeg skrev i går om gleden i Herren, at den var vår styrke. Selvmedlidenheten kommer ingen vei med oss om vi har blikket festet på Jesus. For glede og selvmedlidenhet er som pluss og minus poler, de virker ikke sammen.
Så derfor har vi valget selv. Vil vi velge å falle i selvmedlidenheten og miste gleden, eller velger vi å jumpe ut i gledens hav , hvor vi alltid har blikket festet på Jesus. Han som er troens opphavsmann og fullender.

- En god venn for selvmedlidenheten er kjærlighetssorgen, de to jobber greitt sammen. Men en som nylig var et "offer" for de to, skrev på bloggen sin :

"Jeg får vel bare ha troen i orden, så går det vel over av seg selv! Men det er utrolig slitsomt å tenke på en person konstant, som man vet har knust hjertet ens. Selvmedlidenhet er ikke helt heldig ."

Som kristne mennesker som har mottatt Jesus i våre hjerter, har en unik styrke og glede i Herren, som gjør at vi priser ham i ord og toner . Dette er en daglig foretelse for oss, vi setter oss ned ved " Jesus føtter" , nett som Maria gjorde, og lytter til hans Ord som han gir oss i våre hjerter. Da lader vi opp batteriet, troen vår i Jesus Kristus, slik at vi kan gå ut til dagens gjøremål, full av kraft og styrke i Herren. Da har selvmedlidenheten ikke sjans å komme til, ingen som priser Herren og vandrer med ham i sitt hjerte, lar aldri selvmedlidenheten få rom. Det er en sang som sier:

- "Jesus, jeg gir deg alt og går den veien du har meg kalt."

"De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten." Agj 2,47